– Dette er imidlertid en litt nyere utgave enn den vi fikk prøvesitte på en bensinstasjon i Sverige i 1969, forteller Knut.

Vi står i hans garasje; en ombygd hytte på Mjelva Camping, som er hjemmet til hans MGB om vinteren. Vårværet kan være lunefullt, og i dag snør det. Det hadde imidlertid ikke hjulpet stort om solen skinte heller, for motoren er ikke klar til å starte opp for sommeren enda.

– Nei, det er en sikring som må monteres først. Men så fort snøen har gått, må både bil og eier ut og ha litt frisk luft, smiler han.

Og frisk luft får man i hans MGB- kabriolet. Bilen har tak, men det er nesten aldri på.

– Nei, det er et nederlag å kjøre med kalesje. Man kan kjøre uten tak i regnvær også – hvis man ikke stopper. Knut smiler og viser frem sin bil-uniform; en tykk pelsjakke med tilhørende skinnlue.

– Dette er standardutstyret for hver biltur. Blir det over 25 grader, går skinnlua. Men det kan lett bli litt kjølig, og da er det bare å skru på varmeapparatet.

Det fungerer godt. Som alt annet på bilen - for som Knut sier – det er en snill bil, og sjel har den også.

– Det blir til at man går og steller og småsnakker til den som en kamerat. Men når den svarer, er det på tide å gå hjem, spøker han.

MGBen ble importert fra California og hadde stått lenge i en låve før importøren restaurerte bilen for salg. Knut hadde i over 10 år et småfly som han brukte en del, men han fant ut at kanskje en sportsbil var mer hensiktsmessig. Derfor solgte Knut det såkalte mikroflyet og kjøpte MGBen i stedet.

– Kona likte ikke så godt å fly, men denne bilen var hun like fascinert av som meg. Vi hadde mange flotte turer sammen før hun døde for tre år siden.

Knut innrømmer at det ikke har blitt så mange lange turer etter det, men han har planer om å gjøre noe med det.

– Det var jo hyggelig å ha en interessert partner med på turene, men jeg skal ta det opp igjen. Nå går turene som regel over Trollstigen til Geiranger og kanskje en overnatting på hytta på Bjorli.

Bilen går som ei klokke og det har vært lite tekniske problem siden han kjøpte bilen i 2002.

– Det er en populær bil og lett å få tak i reservedeler. Og så har jeg gode venner som kan hjelpe meg med eventuelle reparasjoner. Den er også enkel å holde ren – jeg kjører bare ut i finvær!

– Så fort snøen går skal både sjåfør og bil ut og lufte seg, sier Knut Mjelva om sin blankpolerte MGB – i den klassiske grønnfargen bilene fra den perioden kjennetegnes med. Foto: Evy Kavli
MGB fra 1973, har tidligere kjørt på kaliforniske veger. – Den har blant annet tre vindusviskere som er vanlig der borte, forteller Knut Mjelva. Foto: Evy Kavli
Bagasjebrett og god plass innvendig. – Det er en snill bil, og jeg har ikke hatt mye trøbbel med denne, smiler Knut Mjelva fornøyd. Foto: Evy Kavli