I budsjettet for inneværende år er det satt av til sammen 9 millioner kroner til utbedring av skolen – eller rettere sagt til en start på renoveringen.

Men ikke noe er bestemt med tanke på hvor omfattende tiltak som skal gjennomføres. Ei arbeidsgruppe må se på forholdene og fremme forslag til omfang overfor politikerne i kommunen.

Skulle renoveringen bli omfattende, kan man i verste – eller beste – fall alt etter hvordan man ser det; komme i en situasjon der nybygg er mest formålstjenlig.

Tause politikere

Men så langt er det ingen politikere som har tatt nybygg i sin munn. Men rektor Britt Andreassen var ikke i tvil da hun loset formannskapet rundt i bygningsmassen en første tirsdag i mars.

– Nybygg er det mest formålstjenlig.

For rektoren har et poeng i at spesielt den gamle delen av skolen gir bindinger som i beste fall kan gi utfordringer som blir vanskelig å løse via en ombygging.

Deler av skolebygget fra etterkrigstida, er veldig låst i sin konstruksjon. I deler av bygget leder trange ganger inn til små rom. Tjukke murvegger kan gjøre det vanskelig å utvide innvendig bygningsmasse.

Låste konstruksjoner

Sjøl den nye delen av skolen fra rundt 1970, byr på utfordringer i så måte. I en del sammenhenger er rombruken på kollisjonskurs med brannsikkerhet og lover tilknyttet den.

Blant annet tok rektoren med seg politikerne ned i et datarom – et veldig trangt rom – der rømningsvegen er ei ståldør oppe på veggen. For å komme seg helt ut i det fri må brukere av rømningsvegen løfte opp ei stålrist som bekler utvendig kanal retning ståldøra.

– Det var på hekta vi fikk godkjent rombruken, vedgår rektoren ved Isfjorden oppvekstsenter.

Lite formålstjenlig

Tranghet er et element som går igjen i en rekke sammenhenger. Rektor Britt Andreassen trakk fram en rekke eksempler på hva den samme trangboddheten medfører av vanskeligheter i skoledagen.

Blant annet trakk hun fram den håpløse velkomsten hun føler at besøkende ved skolen møter. Inngangsdøra er grei nok. Så er det valgfritt – til venstre eller høgre opp ei trapp. Så må de besøkende velge om de skal gå til høgre eller venstre; til høgre er det personalrom, rektors kontor og andre valgmuligheter. Men de besøkende møter ingen resepsjon eller åpen løsning der de kan henvende seg med sitt ærend. I alle tilfeller må de forsere døråpninger.

Svikt i elevtall

Isfjorden skole er en fulldelt barneskole med 160 elever. Men også i Isfjorden blir bygda innhentet av tid der med redusert produktivitet av dem som skal føre slekter videre. I skoleåret 2016 til 2017 vil elevtallet bli redusert fra 161 til 148 – i ett jafs. Men dette er prognoser – og prognoser er til for å slå feil.

Med ny kommunedelplan for bygda på plass og tilhørende utbygging; kan det etter hvert bli mange småbarnsfamilier som finner fram til Isfjorden som sitt framtidige bosted. Elevtallet kan gå opp før prognosen er blitt et faktum. Uansett har bygda en skole som verken tidsmessig eller bygningsmessig er i stand til å møte framtida.

Om politikerne skulle gå inn for nybygg i stedet for å klatte på det eksisterende, så har de fremdeles rentefrie lån å forholde seg til. Staten har fortsatt dette tilbudet til kommuner som har behov for nye skolebygg. Men et lån, sjøl om det er rentefritt, vil innebære utgifter i form av nedbetaling på lånet. Det gjør at enda mer penger må flyttes fra drift til kapitalutgifter. I en kommune med fra før av store utgifter knyttet til nedbetaling og renter, kan det være hinderet som får politikerne til å velge renovering framfor nybygg.

Hva skjer? Kontorsjef Andreas Hjertviksten har opplevd mange skoleutbygginger i sin tid som ansatt i Rauma kommune. Vil han også oppleve ei utbygging av Isfjorden skole, eller vedtar politikerne å renovere gammel bygningsmasse?