Thale Falster Hoel og Emma Oline Unhjem, som begge går i 3. året studiespesialisering på Rauma videregående.

De er ikke overrasket over tallene i fylkesstatistikken, som viser at 59 prosent av alle jentene i den videregående skolen i fylket er ganske mye eller veldig mye plaget av å bekymre seg for ting.

– Det var ikke noe bedre sist statistikken kom heller. Jeg tror de aller fleste på skolen er enige om at det er mye press, sier Falster Hoel, som tidligere satt i ungdomsrådet i kommunen. Unhjem nikker.

– Jeg tror det er mange som sliter med litt forskjellige ting. Man skal leve opp til forventningene på alle felt, både på skolen og sosialt, og mange tenker mye på framtida og hva de skal velge, forteller hun.

6 av 10 bekymrer seg

Tallene i fylkesstatistikken viser at de fleste elevene trives på skolen og i nærmiljøet, men at situasjonen også kan være vanskelig for en del.

Tallene som er presentert i fylkesstatistikken er basert på en undersøkelse på de videregående skole i fylket i 2015. Undersøkelsen er utført av Møreforskning, og totalt har 1170 elever svart på undersøkelsen.

  • 33 prosent av jentene svarer at de har vært veldig mye eller ganske mye plaget av å ha følt seg ulykkelige, triste og deprimerte. 14 prosent av guttene svarer det samme.

  • Hele 59 prosent av jentene har vært ganske mye eller veldig mye plaget av å bekymre seg for ting. Blant guttene svarer 28 prosent det samme.

  • Over halvparten av de som går på studiespesialiserende fag opplyser at de uroer seg mye. For yrkesfag er tallet noe lavere; 37 prosent.

  • 23 prosent av jentene svarer at de har vært ganske eller veldig mye plaget av ensomhet, mot 15 prosent av guttene.

Få helsesøstertimer

Helsesøster er på skolen to timer i uka, og helsestasjonen for ungdom er også åpen to timer i uka.

Det synes jentene er lite.

– Mange tenker sikkert at mine problemer og bekymringer ikke er viktige nok til at de skal beslaglegge tiden til helsesøster, når det er så mange elever, sier Unhjem.

De mener det trengs lavterskeltilbud som gjør det enklere å snakke med noen.

– Dessuten vet jo alle når helsesøster er på skolen, så noen kvier seg kanskje for å forsvinne fra timen akkurat da, i frykt for hva andre skal tenke. Det er jo litt tabubelagt, sier Falster Hoel.

Støtter hverandre

At mange unge, og særlig jenter, sliter med nedstemthet og bekymringer, er noe de snakker om, både på skolen og i vennegjengen.

– Vi prøver jo selvsagt å støtte hverandre og si at «dette klarer du», når noen er frustrert over å ikke strekke til. Men det er ikke så lett å snu presset, for hele samfunnet er jo sånn.

- Erfaringene stemmer med statistikken

Kari Holm jobber i psykiatrisk fagstilling for barn og unge i Rauma kommune. Hun kan bekrefte det vi ser i statistikken.

– Når vi kommer opp i ungdomsåra ser vi mange som får problem. Erfaringene våre er at virkeligheten stemmer med statistikken, forteller Kari Holm som har psykiatrisk fagstilling for barn og unge i Rauma kommune.

– Vi ser også at hadde vi kommet inn tidligere hadde vi kanskje greid å redusere de psykiske problemene på sikt, legger hun til.

– Det er for mye reparasjon i ungdomsåra. Vi ser at psykiske problem må forebygges tidligere, sier Audhild Mølmen, som er fagleder i psykososial tjeneste i Rauma kommun.