Hun er en av to i PPT-tjenesten i Rauma som siden i høst har deltatt på ei skolering som blant andre landets fremste mobbeforskere står bak. Alle kommuner i fylket fikk tilbud om å være med, mot at de forpliktet seg til å bruke det i etterkant. Det er Utdanningsdirektoratet som tok initiativ til prosjektet på grunn av vedvarende høge mobbetall i kommunene. Brandli skryter av prosjektet hun håper skal bli et viktig vendepunkt for hvordan skolene håndterer mobbing.

– Hovedtema er forebygging, avdekking, stopping og håndtering av mobbing. Vi skal etter dette greie å gi skolene verktøy for hvordan de skal håndtere mobbing, sier Brandli og sier at det å gi skolene ei oppskrift på hvordan de skal samtale med både mobber og mobbeoffer, er et eksempel på verktøy. Et annet er bruk av ikke anonyme spørreundersøkelser, noe hun allerede med suksess har prøvd ut.

– Ei oppskrift på samtale, er det nødvendig?

– Ja, for det er noen feller en kan gå i. Det skal være tydelig hva man skal spørre om. Man bør for eksempel ikke begynne med å spørre hvordan eleven har det. De aller fleste vil uansett svare at de har det greit. Vi må passe på å slå fast, både ved å si at vi vet at du blir mobbet og at vi sier tydelig ifra om at vi vet at du mobber. Det er læreren som er autoriteten, og mobbing skal stoppes med en gang, sier Brandli.

– Tror du lærere og skoleledelse føler usikkerhet rundt hvordan de skal håndtere mobbing?

– Ja, jeg tror de kan være usikre. Jeg tror de savner ei klar prosedyre på ting. Og spør du foreldre vil du nok få til svar at det ikke er tydelig nok hva som blir gjort på skolen, svarer Brandli, og peker på paradokset i at elevene i Rauma scorer godt på elevundersøkelsen som er for 5. trinn til og med videregående skole.

– Betyr resultatet at det ikke er utbredt mobbing i Rauma?

– Jo, det er det. Det er ikke i tvil om at det er mobbing her, svarer faglederen og forklarer at hun mener spørsmålene i undersøkelsen ikke definerer mobbing godt nok, i tillegg til at elevene sjøl har en streng definisjon av mobbing.

Og ifølge ho skal Utdanningsdirektoratet nå vurdere å endre undersøkelsen. Brandli poengterer at PP-tjenesten skal støtte skolene i arbeidet med mobbing, men at det er skolens ansvar å undersøke og sette i verk tiltak, også etter at mobbingen er stoppet.

– Det er rektor som skal gjøre enkeltvedtak om at det er mobbing eller ikke, sier hun.

– Lykkes skolene i sin håndtering av mobbing?

– Noe går bra, noe går ikke bra, altså, svarer Brandli og bekrefter at elever som mobbes er prisgitt hvilken skole de går på og hvilken skoleledelse det er der.

– Det høres brutalt ut, men det er store variasjoner innad i kommunen i hvordan mobbing håndteres.

Under skoleringa sammen med andre PP-tjenester, opplever Brandli at de alle sliter med de samme utfordringene.

– Vi kommer ikke tidlig nok inn i saka. Skolene har prøvd ulike ting først, og så har det kanskje låst seg enda mer.

Kunnskapen Brandli nå får gjennom skoleringa skal i samarbeid med skoleledelsen implementeres i skolene og barnehagene.

– Vi håper at vi får lov til å holde både skolene og barnehagene så lenge i hånda at dette vil gå av seg sjøl etter hvert, sier Brandli.