Etter å ha haltet litt etter de fleste i konsernet, kom vi endelig over kneika. Bedre sent enn aldri.

Papiravisa har hatt en solid standing i lokalsamfunnet i Rauma i alle år, så å bli med på ferden fra en digitalandel på 35–40 prosent til over 50 på bare få måneder nå i høst, har gjort inntrykk. Og det har gitt en positivt energi og giv inn i redaksjonen.

På den digitale trafikken får vi stadige toppnoteringer. Vi har slått til med flere dags- og ukesrekorder det siste halvåret, som underbygger satsingen vi har gjort på nett. Grepene har båret frukter.

Vi leverte også et veldig godt økonomisk resultat i 2022, og lå ved utgangen av året nokså stabilt både i abonnents- og opplagstall sammenliknet med 2021.

Internt var fjoråret preget av utskiftninger. Et redaktørbytte og flere omrokkeringer i redaksjonen medførte at vi til tider sto litt på gyngende grunn. Vi rundet imidlertid av året med å fylle årsverkene, som gir oss ro og tro inn i 2023.

Fakta om Åndalsnes Avis:

  • Samlet opplag: 3374

  • Utgiversted: Åndalsnes

  • Daglige lesere totalt: 5394

  • Daglige lesere på nett: 3218

  • Daglige lesere på mobil: 2583

  • Papirutgave: tirsdag, torsdag, lørdag

  • Redaksjonelle årsverk: 5

  • Antall sider produsert: 2928

  • Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 85/15

  • Antall lederartikler:

  • Antall kommentarer:

  • Antall leserinnlegg på nett:

  • Antall refuserte leserinnlegg:

  • Antall gjestekommentarer:

  • Antall kronikker:

Daglig leder/redaktør Trond Arvid Alund Foto: Kjetil Svanemyr

Mål og prioriteringer:

Undertegnede overtok som redaktør i midten av august. Siden har vi satt oss tre hovedmål for å løfte det digitale produktet:

  • Bedre titler/vinklinger

  • Ferske bilder

  • Kjappsaker

VAKRE OMGIVELSER: Kontoret vårt ligger langs Gamle Romsdalsvegen, med flott utsikt mot Isfjorden og romsdalsfjella. Foto: Trond Arvid Alund

Best på nett. Og nett er det viktigste. Det har blitt og er uten tvil de punktene vi jobber mot, hver eneste dag.

For å komme i havn der, er titler det aller mest utslagsgivende - i min bok. Jeg strekker meg så langt til å si at titler - en skikkelig god en, som trekker deg inn, er pirrende og skaper engasjement - står for 50 prosent av en nettsak. Uten en god tittel scroller leserne videre, mens en sak med en iøynefallende og kreativ vinkling, vil invitere leserne inn i vårt univers. Og holde dem der.

Alle de seks utvalgte bildene (over) var blant de best leste i avisa i fjor, og vi mener at titlene - selvfølgelig i sammenheng med bildene og at de kommuniserer samme budskap - hadde mye å si her.

I alle de seks tilfellene var det også ferske bilder. Vi brukte ikke arkiv og belaget oss på det, men dro ut, satte av tidene som behøvdes og leverte et godt, journalistisk produkt. Det fikk vi igjen for, i form av solgte abonnement, gode lesertall og diskusjoner både i sosiale medier og blant lokalbefolkningen.

Avisens samfunnsrolle

Vi skal løfte fram de aktuelle debattene i lokalsamfunnet, sette ord på de og være objektive i måten vi håndterer sakene. La begge sider bli hørt.

Vi må følge næringslivet tett, kikke de i kortene. Få mennesker sitter ofte med store deler av makta, og da er det viktig at deres inngrep og gjøremål i kommunen blir satt spørsmålstegn ved og søkelys på.

2023 er også valgår. Da blir det viktig å få fram de ulike partiers synspunkter, være kritiske og bidra til at leserne våre for et så godt og grundig inntrykk av politikerne sine før de bruker stemmeretten i september.

Priser

Raumastatuetten: «... er den høysthengende idrettsprisen i Rauma og har blitt delt ut siden 1973 ... Raumastatuetten er til for å fremheve og verdsette lokale idrettstalenter, som har utmerket seg i én eller flere grener over tid.» Kjente fjes som Karoline Bjerkeli Grøvdal og Leo Skiri Østigård har vunnet tidligere. I år var det løpetalentet Ingeborg Synstnes Hole (15) som gikk til topps.

STOLT: Ingeborg Synstnes Hole med et beskjedent men stolt smil etter at hun mottok årets Raumastatuett på Romsdalsmartnan.  Foto: Kjetil Svanemyr

Journalistfaglig utvikling

Ukjent med hva som ble gjennomført før sommeren i fjor. Fra midten av august og utover har det imidlertid vært få muligheter for faglig på fyll. Dessverre.

Klubbleder har deltatt på noen samlinger, mens resten av redaksjonen har blitt nokså stasjonære her på Åndalsnes.

Morgenmøtet er imidlertid noe vi har holdt fast ved - og kommer til å holde fast ved. Samtlige anser det som et viktig og innbydende forum hvor alle får luftet hodet, ideer de sitter inne med og kan ta opp personlige eller redaksjonelle spørsmål knyttet til arbeidet vi gjør.

I tillegg innførte vi, rett før nyttår, at vi skulle i gang med månedlige samtaler en-til-en. Denne praten er ment som en personlig oppfølger, hvor vi går gjennom hva som bra/dårlig den foregående måneden, og om det er ting vi er fornøyde eller misfornøyde ved eget arbeid, miljøet på jobb etc. etc.

Etikk

Meg bekjent ble vi ikke klaget inn til PFU i løpet av fjoråret, men det betyr ikke at vi ikke diskuterer og er veldig nøye med vår egen etiske håndtering. I et lite lokalsamfunn er det desto viktigere å utvise omhu, men det betyr dog ikke at vi skal ta på silkehanskene og være løse i klypene.

Kilder

Det siste halvåret føler jeg ikke at vi har blitt et talerør for enkeltindivider, eller små eller større grupper i maktposisjon. Ja, det har skjedd at vi har håndtert situasjoner for slapt og vært for lite kritiske, men jeg føler ikke at leserne våre har noen grunn til å si at vi heller mot den ene eller andre siden på det politiske spekteret. Vi etterstreber variasjon i sakene vi skriver, og da naturlig nok i valg av kilder. Her føler jeg på en bevissthet i redaksjonen, og at vi er flinke til å gi alle en stemme.

OMTALT: Kommuneoverlege Jon Sverre Aursand er en gjenganger i spalten. I forbindelse med pandemien har han vært sentral, ja, men han er også en god kilde som ikke er redd for å uttale seg om helsesituasjonen i Rauma kommune og om nasjonale utfordringer. Foto: Jarl G. Sandholm
NORDVEGGEN: Bindeleddet mellom kommune og lokalt næringsliv. Damene i Nordveggen er involvert i mye, og får i gjengjeld høvelig med (fortjent/ufortjent?) medieomtale. Foto: Jarl G. Sandholm

Mest leste saker

Dette er våre mest leste saker i 2022:

1) Disse eiendommene fikk nye eiere i januar: 7860 visninger

2) Båtulykke ved Moldeholmene: Omkomne ble funnet inni båten: 7753 visninger

3) Person omkom i ulykka på Tresfjordbrua: 6576 visninger

4) To menn fra Rauma bekreftet omkommet - kommunen stiller kriseteam: 6509 visninger

5) Har kommet seg ned fra fjellet og i sikkerhet: 6281 visninger

6) – Dei alminnelege og hyggelege møteplassane er borte i Åndalsnes sentrum: 6214 visninger

7) Mann omkom etter fallulykke på Litlefjellet: 4970 visninger

8) Disse eiendommene skiftet eiere i september: 4948 visninger

9) Flere snøskred på Kirketaket og nabofjellene - en person lettere skadet: 4793 visninger

10) Navn på de omkomne er frigitt: 4618 visninger

Årets beste bilder

Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2022.

ALENEMOR TIL FIRE: Dette bildet, og denne saken, var en god illustrasjon på de trange, økonomiske tidene og utfordringen mange nå står overfor med blant annet økte strøm-, drivstoff- og matpriser. Foto: Jarl G. Sandholm
UTFØRTE INNGREP UTEN GODKJENNING: Ansiktet på uretten som er gjort når rike, store oppdrettsaktører gjør innhogg på andres private eiendom uten tillatelse. Foto: Jannike Svensvik
INVITERTE TIL FOLKEMØTE, MEN INGEN KOM: En god illustrasjon på den dårlige politiske deltakelsen i kommunen. Folk bryr seg rett og slett ikke. Dette bildet ble tatt i anledningen årets budsjettmøte, hvor det var varslet store kutt i forkant. Foto: Trond Arvid Alund

De viktigste sakene

Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2022 - ikke i prioritert rekkefølge:

Skremmende tall på E136: Veistrekket fra Åndalsnes til Dombås er mye omtalt, og det med rette. Den er veldig utsatt, med opp mot titalls ulykker i året. Særlig om vinteren skjer det ting med stygge utfall. Sakene går bra hver eneste gang.

ULYKKESVEGEN: Hva som skjer på E136 ønsker leserne å få med seg. Foto: Skjemdump E-avisa

Hentet med helikopter fra Romsdalshorn: Økt turisme, flere i nød. I en kommune som Rauma gir en økning i antall turismer flere redningsaksjoner i fjellet. Åndalsnes er Norges Tindehovedstad, og med et stadig større trekkplaster i Rampestreken, Romsdalshorn, Trollveggen m.fl., vil flere turister møte krevende forhold. Da går det ofte som her (bildet under).

FIRE GANGER: Bare sommeren 2022 ble det gjennomført tre-fire redningsaksjoner i romsdalsfjella. Foto: Kjetil Svanemyr

Moskus-feber i bygda: – Aldri sett så mane biler ute på veien: Denne slo virkelig gått an. Dyr er helmaks, ifølge leserne, og denne saken fulgte vi tett over to dager. Det ga gode lesertall, og aldri har vel et videoklipp fått så mye oppmerksomhet på åa.no før.

BLE SKUTT: Etter å ha forvillet seg opp på byfjellet, Nesaksla, måtte moskusen dessverre bøte med livet. Foto: Jannike Svensvik

Én pågrepet, én fortsatt på frifot: I utgangspunktet var dette utenfor vårt dekningsområdet. Urmakerinnbruddet ble begått i Molde, men da tyvene la av gårde i en stjålet bil og endte på et jorde i Rauma kommune, var det bare å hive seg rundt. Over det neste døgnet skrev vi 4–5 saker, og leserne takket for at vi var «på». Den «nye» taktikken med å følge opp med nye saker utover dagen og neste morgen ga rikelig med uttelling.

LOKAL VRI: Urmakerinnbruddet i Molde endte på et jorde i Rauma. Da koblet vi oss på - og fikk uttelling for det. Foto: Jarl G. Sandholm

Setter oss selv sjakk matt: – Skraper sammen det vi har for å få utbetalt lønn: Rauma er på ROBEK-lista. 42 millioner i merforbruk de siste åra har ført til at kommuneledelsen og politikerne har fått mye kritikk. Og det med rette. Spesielt helse- og omsorgssektoren har hatt store utfordringer, og temaet har vært oppe utallige ganger både i formannskap, kommunestyre og i lokalavisas spalter. Saken irriterer, engasjerer og provoserer.

OVERFORBRUK: Overforbruket i spesielt helse- og omsorgssektoren har ført til at kommunen havnet på ROBEK-lista. Foto: Katrine Silseth Naas

Spørsmål fra Polaris-stiftelsen

1. Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?

Journaljakt i vårt dekningsområde (Rauma kommune) kan være veldig tidkrevende. Om det står på dårlig kapasitet eller motvilligheten til å spille på lag med oss sett fra kommuneadministrasjonens og servicemedarbeidernes ståsted, er uvisst, men det som er sikkert er at det tar tid å få innsyn. Tid tar det også å få svar på innsynsbegjæringene, og inntrykket er at de ofte gjemmer seg bak de samme lovhjemlene uten å utdype hvorfor vi nektes tilgang på informasjon.

Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?

Faren er der, selvfølgelig, og på visse områder tror jeg vi tar skade av å ha et overhengde mål og fokus. Når det er sagt, er retninglinjene fra min egen leder og Polaris Nordvestlandet-delen av selskapet at hver redaktør har redaksjonell frihet til å ta egne valg og avgjørelser. I min verden er innholdsutviklerne ledd i en utvikling som jeg anser viktig for å forstå leserne. De er ikke konkurrenter, nei.

Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?

Er nok ikke den beste til å gi et utfyllende svar på det.