- Årets jordbruksavtale reduserer i snitt inntektsforskjellen til andre grupper i samfunnet med 12 000 kroner per årsverk. Det er et viktig skritt i riktig retning, men jeg er usikker på om det er tilstrekkelig til at regjeringen når sitt eget mål om økt matproduksjon, sier Karlsvik.

15. mai ble det enighet om ei ny jordbruksavtale mellom organisasjonene og staten. Karlsvik sier Møre og Romsdal Bondelag hadde håpet på en bedre avtale. Allikevel tolker han dette som et skritt i riktig retning.

- Men er det tilstrekkelig til å snu de negative trendene i landbruket? Avgangen av bønder er dramatisk stor, og rekruttering av nye for liten. Jordbruksarealer går ut av produksjon, driftsapparatet forringes og selvforsyningsgraden synker. Skal vi virkelig få gjort noe med de store utfordringene, må det sterkere lut til, sier Inge Martin Karlsvik.

Kursendring

Avtalen markerer allikevel en kursendring ved at inntektsgapet til andre grupper reduseres, fortsetter bondelagslederen. - Vi har fått 65 prosent av vårt krav innfridd og det er det beste forhandlingsresultatet siden 1999. Vi tror at bruddet i fjor banet vei for dette. Bondelaget har fått gjennomslag for sine to hovedprioriteringer som er korn og storfe. Kornbøndene får et inntektsløft på drøyt kr 50 000 per årsverk. På storfe, som det produseres for lite av i Norge i dag, har vi fått et nytt kvalitetstilskudd som vil øke produksjonen og kvaliteten.

Gjennom avtalen har vi fått gjennomslag for økte priser på våre produkter, men mindre på overføringer over statsbudsjettet. Dette gjør det vanskeligere å utjevne forskjellene mellom store og små bruk. Avtalen premier derfor mest de største brukene.

- Dette er en viktig avtale for norsk matproduksjon fordi en barriere er brutt når bønder får sterkere inntekstvekst enn andre grupper. Vi håper og tror at dette er starten på en kursendring i landbrukspolitikken. Skal den norske matproduksjonen økes, trenger vi flere slike avtaler, avslutter Inge Martin Karlsvik.