Det blir pekt på flere årsaker til denne nedgangen. Alt fra medier som skremmer ungdommen til å søke helsefagretta yrker til at det ikke er nok lærlingeplasser for dem som ønsker et slikt yrke. Rauma videregående skole vil skape forutsigbarhet rundt dette med lærlingeplasser; det er lagt en strategi over tid nå - heldigvis.JOBB INNAFOR helse- og sosialsektoren har ikke arbeidstider som alltid fenger. Kveld, helg og natt er ikke det som frister mest og følgelig må andre forhold friste for å trekke folk til disse yrkene. Det er litt det samme som innafor hotell- og restaurantbransjen. Reis til hovedstaden og det skal godt gjøres hvis du blir servert eller får maten tilberedt av en nordmann. Mange svensker og folk fra andre land bekler stillingene i denne bransjen fordi nordmenn ikke vil jobbe i like stor grad nå som tidligere når mange andre har fri.

LØNNA må være gunstig hvis yrker med ugunstig arbeidstid skal tiltrekke seg nok arbeidstakere. Vi ser at eksperter spår enda større kamp om arbeidskrafta i framtida enn det som er tilfellet i dag. Det kan fort bety at flere lavtlønnsgrupper vil få problemer med å få besatt alle stillingene. Jeg tenker ikke minst på serviceyrkene; matvarebutikkene har åpent 10-12 timer hver eneste dag. Senest i påska var det åpent hver eneste dag på de mest populære utfartsstedene. Jeg besøkte selv Oppdal og kunne handle både ski og det meste seint og tidlig hver dag hele høgtida gjennom. Og lokalt merket jeg meg at Joker-butikken i Eidsbygda holdt åpent hver eneste dag i hele påska.

MED SLIKE ÅPNINGSTIDER er jeg ikke sikker på at det frister flere som er på jobbjakt. Å jobbe lørdag kveld klokka 23 er ikke det som frister de fleste av oss. Og slik er det også i stor grad innafor helse- og sosialfagene. Det må være folk på jobb for å kunne tilby de tjenester som loven faktisk krever i mange av sektorene. Og igjen; skal det bli mer attraktivt å jobbe innafor områder hvor arbeidstida er lite gunstig må lønna opp. Det i seg selv vil bli ei stor utfordring innafor bransjen hvor det er marginale tall som skiller minus fra pluss i regnskapene. Inkludert kommunen som også har et stort ansvar for å drive økonomisk forsvarlig.

I STADIG STØRRE GRAD har vi med oss jobben hele døgnet. E-post på mobilen, lesebrett og tekniske løsninger som gjør at vi snart kan jobbe hvor vi vil fra, når som helst. Jeg tar neppe munnen for full når jeg sier at stadig flere valgte jobb framfor kvikklunsj og appelsin med påfølgende yatzy på hytta i høgtida vi la bak oss for noen uker siden. Det stilles stadig større krav, krav som vi skal huske at ikke alle takler like godt. Vi skal huske at vi er ulike, noen må ha fri og kunne puste uten å måtte tenke på jobben. For andre har det blitt en vane, kanskje også uten at det genererer noe ekstra i lønningsposten.

JOBBEN ER VIKTIG for de fleste. Noen vil sikkert også nøle før de svarer på spørsmålet om jobben eller familien er det viktigste. De aller fleste familien. Men om det er slik i like stor grad i praksis er jeg ikke sikker på. Det kan være vanskelig å finne den riktige balansen mellom fritid, jobb og familie. Jeg tror ungdommen, de skal ut på jobbmarkedet, tenker i større grad på dette enn de som gikk ut i arbeidslivet for noen år siden. Og i enda større grad enn vi som begynte jobbe for over 30 år siden.

Tenk gjennom dine valg og vær bevisste på disse. Husk at jobben er viktig, men at det faktisk er andre ting som er enda mer viktig.

God helg!Lars Smisethjell

ansvarlig redaktør