– Vi har vært heldig – med god vassføring i elva. Mai, juni og delvis også juli har vært gode produksjonsmåneder; godt over det vi forventet oss, slår Pål Engen fast.

Men daglig leder er snar å legge til at situasjonen denne sommeren har vært ekstraordinær; godt med nedbør og bra snøsmelting i fjellet. Men samtidig har det vært heller sparsomt med gjenliggende snø. Med enda mer snø i fjellet kunne forholdene ha vært enda bedre. Det viser hvilke potensial som ligger i det nye anlegget på Berild.

Sårbar

Samtidig mener Engen det er viktig å påpeke at de også er sårbar. De har ikke noe magasin de kan ta av i nedbørfattige tider av året. Og skulle vannstanden i Berdalselva gå ned til under minstevassføringa, vil kraftverket stå – noe de regner med vil skje spesielt i den kaldeste tida av året.

– Er du fornøyd med resultatet?

– Må nok si det.

Automatisk styring

Engen forteller om et kraftverk med helautomatisert styring. Leverandør kan justere driften via pc og internett. Også driftsansvarlig i Innfjorden kan kople seg inn via pc og overvåke. Og skulle ting skje utenom "overvåkingstid" er det varsling via alarmer eller at anlegget styrer seg sjøl.

Etter Engens mening har de fått mye for pengene. De har bygd billig og solid, med til dels stor egeninnsats. De har fått skryt av både utlånsbank og andre for resultatet de har oppnådd.

– En investering i framtida?

– Så absolutt.

For framtida

Engen sier at det er nettopp med tanke på framtida at de har gjort denne betydelige investeringen. Og sjøl er han sjeleglad for at de sa nei til salg av rettigheter.

– Det lokkes med prosentvis betaling av overskudd. Men et overskudd kan være så mangt – uansett er det ikke noe vi som grunneiere kan styre, slår han fast.

Selg aldri!

Oppfordringen hans overfor dem som har planer om kraftutbygging – små eller store – er krystallklar:

– Selg aldri rettighetene til en utenforstående.

– Hvordan har du opplevd vernekreftene i prosessen dere har lagt bak dere?

– Det som har skuffet meg mest er at de delvis har drevet med usannheter – bevisst eller ubevisst – det kan ikke jeg si. Dessuten har de vist lite kunnskap til geografien i området.

Styggere veg

Engen trekker i så henseende fram ett eksempel – at en vegbygging langsmed elva ville skjemme ut både elvestrengen og Berdalen. NVE hørte på klager og ba utbyggerne flytte vegen vekk fra elva.

– Vi ser resultatet i dag; en veg langt mer skjemmende enn om den hadde blitt lagt der vi foreslo. Vi fikk et mer kostbart anlegg – vernekreftene fikk en mer skjemmende beliggenhet på vegen.

– Hva er det som gjenstår av arbeid?

– Selve oppussingen rundt anlegget – både ved vassinntaket og kraftstasjonen på Berild.

Til glede

Pål Engen viser oss natursteinmuren de har begynt på – at arealet rundt stasjonsbygningen som skal jevnes og sås i. Elvebredden som skal gjennom en forbyggingsprosess. Etter hvert vil også rørtraseen gro til – om noen år vil inngrepet fysisk sett blir vanskelig å få øye på; da bortsett fra byggene som markerer inntak av vann og produksjon av fornybar energi.

– Dere har også anlagt en veg?

– Ja, og den håper vi skal være til glede for turgåerne i området.

Engen forklarer at mange turgåere allerede har tatt den 2,5 til 3 kilometer lange vegen retning Berdalen og Småhola i bruk. Med skikkelig oppgrusing håper utbyggerne at enda flere skal finne nytte i vegen fra Berild og retning fjellet.

– Vegen vil rett nok være stengt for bilkjøring; men en lette for atkomsten til denne delen av Innfjordsfjellet vil den være, slår Pål Engen fast.

Under oppussing. Fortsatt gjenstår en del oppussing ved kraftstasjonen på Berild. Elveløpet skal forebygges. Området rundt stasjonsbygget skal sås i. Dette bildet viser at minstevassføringa før helga var omtrent like stort som de vassmengdene man benytter til produksjon. Foto: Øystein Talberg