– Reduksjonen må i første rekke komme på sjølaksefisket. Men også i elvene må fangstuttaket begrenses, sier Aage Wold, leder i Norske Lakseelver. Anmodningen om å redusere beskatningen av villaks kommer fra det internasjonale havforskningsrådet ICES. Fra 1975 til 2006 er den årlige fangsten av villaks i land som grenser til Nord Atlanteren redusert fra 12.000 til 2.000 tonn. Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmennene skal nå fastsette nye fiskeforskrifter for perioden 2008-2012. Og mye taler for at de som fisker etter laks vil bli pålagt begrensninger. Norske Lakseelver (NL), interesseorganisasjonen som skal ivareta elveeiernes interesser, går nå ut og krever redusert fiske på villaksen. Ikke uventet mener de at de som driver sjøfiske etter laks, for Rauma og Indre Romsdalsfjords vedkommende en håndfull laksenotdrivere i Hjelvika, skal måtte bære de mest omfattende begrensningene. Blant annet foreslår NL at starten for sjølaksefisket skal utsettes til etter at villaksen har passert. Dette gjelder rett nok for dem som driver med notfiske ytterst mot havet, men også de som har notsett i Hjelvika vil bli rammet om NL får vilja si gjennom. Aage Wold begrunner dette forslaget med at notfiske på kysten innebærer fangst fra blanda laksestammer. Det er i strid med det ICES foreslår – ikke fiske på blanda laksestammer. Men en redusert fisketid med laksenøter, er etter NL-lederens mening ikke nok – også elvefiskerne må ta sin del av reduksjonen i fangstuttaket. – Det må ikke bli slik at de laksene som spares ved innkorta sjølaksfiske, slås i hjel på elvebredder, sier Aage Wold. Her ser Wold for seg individuelle kvoter og rettet beskatning som en bra løsning. Han poengterer at det i flere elver er gode erfaringer med såkalt "baglimit" – det vil si at fiskere får lov til å lande en laks per døgn, tre laks i uka eller for eksempel 10 lakser per sesong. – Det overordna målet må være at sparte lakser skal styrke gytinga i elvene, sier Wold. I Rauma kommune er det bare Måna elv som vil tjene fullt ut på økt gyting. Som kjent er det bare den som er frisk og fri for lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. De andre lakseførende vassdraga i kommunen er så godt som fri for egenproduksjon. Parasitten sørger effektivt for tilnærma null utvandring av egenprodusert laksesmolt. 1. desember sender fylkesmannen ut høringsforslag til hvordan laksefisket skal gjennomføres de neste fem åra. 15. februar neste år skal forskrifta fastsettes. Øystein Talberg oystein.talberg[AT]andalsnes-avis.no 71 22 77 26, mobil:911 90213