– Nå vil det nok smelle litt her, sier Sverre Skjelbostad over telefon fra målområdet i Lillehammer, presis klokken fire.

– Samboeren kommer nemlig med en flaske champagne for å feire, forteller han og ler godt.

Birkebeinerrittet har 25 år jubileum i år og Sverre har gått i mål på 23 ritt.

– Hva skjedde de to årene du ikke var med?

– Den ene gangen i 2000, falt jeg og brakk foten i en av bakkene under rittet. Da ble det gips og hele greiene. Den andre gangen satt jeg hjemme med vond rygg, forteller han.

– Hvordan gikk turen denne gangen, da?

– Jeg kom i mål med livet i behold. Det var en flott tur, rene Holmenkollstemningen langs ruta. Så mye folk, flott vær og nesten vindstille. Men det var lite kjentfolk å se. Jeg tror det er få med i år, sier han.

Ifølge startlisten skal det være vel 13 deltakere fra Rauma sykkelklubb som deltar i år. Men som Sverre sier, deltakerantallet har gått ned de siste åra.

– I år var det 10.000 deltakere totalt. For noen år siden var det 16.000. Det er jo synd, men det går vel litt i bølger, sier Sverre og avbryter seg selv;

– Der gikk champagnekorken rett i tretoppen, ler han.

Selv om han kaller sykkelrittet en kosetur, innrømmer han at det er ok å klare merket.

– Jeg klarte det med ti minutters klaring i år. Det vil si turen gikk på 3 timer og 46 minutter. Jeg er jo en gammel mann og litt hardt er det jo. Det er et høyt nivå. Jo eldre du blir, jo hardere blir det å henge med. Det skjer noe med kroppen mellom 65 og 69 år.

– Trener du mye?

– Det spørs hvem du sammenligner med. Jeg prøver å trene tre dager i uka, men det varierer. På våren pleier vi å ha en treningstur til Mallorca for å møte sesongen med noen 100 mil i beina. Det er en gjeng som har møttes der i vel 20 år nå. Det hjelper på formen.

– Hva med neste år?

– Holder jeg meg frisk har jeg som mål og iallfall å få til sammen 25 ritt. Men det er ikke mye å gå på - ti minutter. Men som for de aller fleste, er det å gjennomføre som er målet, sier han.

– De har drukket opp champagnen her nå. Det ble visst ikke noe på meg, ler Sverre.

Men det tar han ikke så tungt. Det blir vel noen målpasseringer å feire i årene som kommer også.