Kari Randi Hoem, Nicole Witschurke og Ann Elise Trøen er alle nylig ferdig med en to års etterutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie. Utdanningen har de tatt deltid ved Studiesenteret på Åndalsnes.

– Det har vært slitsomt, men jeg anger ikke på at jeg valgte å studere. Det har gjort meg mye tryggere i jobben min, forteller hjelpepleier ved heimetjenesten på Åndalsnes, Ann Elise Trøen.

Tryggere i jobben

I to år har de blant annet lært mer om allmenne helsefag, kreft, rehabilitering, lindrende omsorg, i tillegg til et eget valgt fordjupningsfag.

– Det finnes ikke andre med samme kompetanse som oss i kommunen. Etter det jeg vet er det kun én kreftsjukepleier i kommunen, og hun jobber på sjukehuset i Molde, forteller helsesekretær Nicole Witschurke.

Også hun jobber på sjukehuset i Molde, men jobber i tillegg hver tredje helg i heimetjenesten på Åndalsnes. Hun er ikke i tvil om at det blir økt behov for denne kompetansen i åra som kommer.

– Økt behov

– Vi vet at antallet kreftpasienter øker, og med tanke på samhandlingsreformen og økte oppgaver til kommunen vil kunnskapen vi har fått være nyttig, legger hjelpepleier ved Rauma sjukeheim, Kari Randi Hoem til. Særlig det tverrfaglige arbeidet som kan gjøres rundt en kreftpasient eller andre alvorlige sjuke, har vært viktig og interessant mener Witschurke.

– Der har jeg lært mye. Ved å støtte pårørende kan også disse bli en ressurs i tilbudet til den som er sjuk. Det er en tankegang vi kan bli mer bevisst, sier Trøen.

Kommunikasjon

Hun forteller at hun har fått flere aha-opplevelser under studiene.

– Særlig dette med kommunikasjon er jeg blitt mer bevisst på. Med mer kunnskap føler jeg meg tryggere når jeg skal snakke med og gjerne motivere en pasient, sier hun.

De tre poengterer at utdannelsen er anvendelig, ikke bare i kreftomsorg. Lindrende pleie er noe som er aktuelt for alle som er alvorlig sjuke.

– Kommunen svikter

Hoem og Trøen jobber for Rauma kommune. De er frustrert over lite økonomisk støtte fra arbeidsgiveren til etterutdanningen.

– På to år har vi fått til sammen 13.000 kroner til å dekke noen bøker og en del av leia på Studiesenteret. Vi har 10 uker praksis i løpet av utdanningen. Det er arbeidstid vi blir nødt til å ta igjen, forteller Hoem.

– Vi har jobbet ræva av oss for å greie dette. Jeg har brukt feriedager og jobbet mye ekstra. Det burde ikke være nødvendig, og det blir i overkant slitsomt. Det er ikke noe jeg ville gjort igjen, sier Trøen.

– Mine ledere har vært veldig velvillige til dette, men jeg mener kommunen har litt å lære. De vil at folk skal etterutdanne seg, da bør de også støtte opp økonomisk, avslutter Hoem.

Witschurke har fått dekt alle de ti ukene gjennom sin job på Molde sjukehus.