Kjetil Svanemyr, sjøl klatrer fra Åndalsnes, nå bosatt på Enget i Folldal – husker godt all viraken det var rundt førstebestigninga i 1965. Medier skrev om landskampen mellom Norge og England – hvem som ville klatre seg først til toppen av Europas høgeste "rockface" som klatrelegenden Tony Howard beskriver Troll Wall som.

Svanemyr skriver litt om hendelsen på sin egen heimeside djiihaa.com.

– Boka til Tony Howard har vakt oppsikt, særlig på de britiske øyene der førstebestigningen av Trollveggen fortsatt blir regnet som en av de aller største prestasjonene utført av britiske klatrere, skriver Svanemyr.

Det som gjør boka om Troll Wall så spesiell, er at manuset til boka ble til nærmest umiddelbart etter at veggen var beseiret. Men så rotet forfatteren bort manuset. I 45 år var det sporløst forsvunnet før det plutselig dukket fram fra glemselen (les gjemselen).

Spor etter seg

Svanemyr skriver videre at Tony Howard og flokken av engelske klatrere bodde på Åndalsnes i perioder gjennom flere år på midten av 1960-tallet. Innimellom klatreturene tok de seg strøjobber – de satte absolutt sitt preg på lokalsamfunnet – både på den ene og den andre måten.

Et annet moment den tidligere åndalsnesingen poengterer er at det først og fremst var denne gjengen som la grunnlaget for det renommeet Trollveggen etter hvert skulle få som åsted for utfordrende og til dels umedgjørlige klatreruter.

Da Tony Howard, Bill Tweedale og John Amatt klatret seg opp fra utsteget "The Summit Gully" øverst i Rimmondruta, hadde fire norske klatrere allerede nådd toppen av Norskeruta. Ole Daniel Enersen og Leif Norman Patterson, Odd Eliassen og Jon Teigland vant landskampen mot britene.

Først på Everest

Eliassen ble senere en av de første nordmennene som klatret til topps på Mount Everest.

Tony Howard har også tidligere gitt ut bøker linket til Trollveggen. "Walks & Climbs in Romsdal" er ei bok der han tegner opp og beskriver samtlige kjente ruter i Romsdalsfjella.

– Denne boka var en skjellsettende litterær veg inn i den vertikale verden for den lille vennegjengen på Åndalsnes som vokste opp så og si rett under Trollveggen, skriver Kjetil Svanemyr.

Mye skjedd

– Vi lurte veldig på hvordan Howard og de andre klatrerne klarte å komme seg opp det sinnsykt høge stupet, skriver Svanemyr som håper boka kan gi ham noe av svaret.

Siden førstebestigningen er det mange klatrere som har satt sine spor i Trollveggen; mange lokale til og med. Men den trolske veggen er i stadig endring. Til dels store steinskred har satt sine merker også i de etter hvert så mange klatrerutene. Ikke bare merker er satt; deler av rutene er borte – for alltid.

Før Tony Howard og klatrevenner satte sine spor i Trollveggen, var selve veggen ansett som uangripelig – umulig å forsere. Likevel skader det sikkert ikke i tekst og bilder å kunne gjenoppleve timene og dagene da det umulige ble gjort mulig.