HISTORIEN GJENTAR SEG angående vogntog og andre tunge kjøretøy som kjører på vintervegene våre. Klagekorene er mange og samstemte; «drapsmaskinene» må vekk fra vegene våre. Vi kan ikke ferdes på veger i frykt for at vi møter utenlandske vogntog på dårlige sommerdekk rundt neste sving.

DET ER INGEN TVIL om at altfor mange vogntog og lastebiler som er altfor dårlig skodd, ikke minst etter de nye mønsterkravene. Myndighetene har tallfestet dette og sier at hvert tiende vogntog ferdes på vintervegene våre uten kjettinger eller med dårlige dekk. Opp og ned Romsdalen betyr det godt over 40 vogntog hvert eneste døgn opptrer det flere beskriver som 50 tonn tunge «drapsmaskiner». Dette antallet kan stige mye hvis det nå viser seg at godstrafikken på Raumabanen forsvinner; med andre ord grunn til enda større bekymring!

NÅR DET ER SAGT må det aller høgeste grad tas på alvor at Vegdirektoratet også påpeker utfordringene for norske vogntog med norske sjåfører bak rattet. Det er trolig ikke tilfeldig at mens de utenlandske vogntogene og sjåførene som regel blir stående fast; de norske kjører i større grad ut av vegen. Det betyr trolig at de norske sjåførene kjører mer aggressivt. Og det betyr også at det må feies for egen dør før man går ut og fyrer ensidig løs på utenlandske vogntog – og sjåfører. Sjøl om flertallet som får problem på norske vinterveger er de utenlandske vogntogene – og sjåførene.

STRIDENS EPLE er at vogntog over grensa bør stanses og gis kjøreforbud der; det er for seint når de har kommet til Romsdalen og får problem. Samtidig med økt grensekontroll må det brukes mer ressurser til kontroller på norske veger; her er det allerede økte bevilgninger – heldigvis. Statens vegvesen opplyser at de sjekket 6900 vogntog årlig og at kontrollaktiviteten er større vinterstid enn ellers i året.

KONSEKVENSENE for dem som ikke er godt nok skodd bør være større. Det kan ikke være slik at om vegforholdene der vogntoget blir stanset er gode så kan de likevel kjøre videre. Det må tas grep for at faktisk en time seinere kan møte på helt andre utfordringer som gjør at de ikke kommer seg videre. Foreleggsnivået bør heves og strakstiltak følges opp; det verken kan eller skal ikke være mulig å kjøre videre sjøl om kontrollen på Horgheim hadde varslet sjåføren om å kjøre ned til Åndalsnes for å sørge for et bedre skodd vogntog, lastebil eller buss.

LIKHETSPRINSIPPET ER AVGJØRENDE. Forelegget bør være like høgt for norske som utenlandske vogntogsjåfører. Det må stilles like krav uansett; utlendingene som kjører på våre veger må vite, kjenne til og respektere at de ferdes i Norge som har sitt lovverket. Som må håndheves på samme måte som vi må innrette oss lover i de land vi besøker eller jobber i.Det være seg kjøre- og hviletidsbestemmende, fartsgrensene, antall tonn med last, akseltrykk etc.

DET ER FLERE utenlandske vogntog og utenlandske sjåfører på norske vinterveger nå enn for en del år tilbake. Fordi det er rimeligere å få fraktet varer til og fra Norge med disse vogntogene og sjåførene. Konkurransen er tøff, økonomien er avgjørende for mange. Den rødgrønne politikken de siste åtte årene slår sprekker, nå er det opp til den nye blå Regjeringa å ta nødvendige grep.

LA OSS SLIPPE å lese om dødsulykker på norske vinterveger. Det tror jeg dessverre er rein ønsketenking. Men det må være realistisk å få plukket verstingene bort fra vegene uten at vi behøver å lese om flere brøytebilsjåfører som velger å brøyte inn vogntog som ikke er skodd for våre vinterveger.

Lars Smisethjell

redaktør