Stadig færre elever velger å lære seg fremmedspråk. Utviklinga de siste tiårene er dramatisk negativ.

– Utviklinga siden slutten av 90-tallet er nærmest dramatisk negativ, sier avdelingsleder for språk på Molde videregående skole, Leif Magne Lervik. Han er svært bekymret for tendensen.

– Den gang hadde vi rundt 60 elever til sammen på tysk og fransk. Tilsvarende antall i år er tre-fire når vi snakker tredjeåret i videregående. I tillegg har vi åtte til ti elever som velger spansk, og som dermed blir det klart største av de tre språkene. Og her snakker vi altså om et elevkull på cirka 200, sier Lervik.

Svikten i elevtilgangen har gjort at man har måttet tenke alternativt. Det innebærer at tredjeåret med språk på videregående (unntatt engelsk) nå gis som et nettbasert tilbud til elevene i fylket. De to første åra med språk gjennomføres på den enkelte skole. Elevene som deltar må i tillegg ha hatt språket to år på ungdomstrinnet.

Det nettbaserte tredjeåret i videregående har utgangspunkt i en time muntlig på den lokale skolen mens de øvrige fire timene er nettbasert med blant annet innlevering av skriftlige oppgaver til en felles språklærer i det enkelte språkfaget.

Han/hun retter oppgavene og gir individuell veiledning. I tillegg er det fire til seks samlinger i året med undervisning.

Det kan i tillegg nevnes at tredjeåret gir ett ekstra poeng på vitnemålet og kommer med som tilleggspoeng ved opptak til for eksempel universitet.

-Mye positivt med en slik løsning, men jeg er veldig opptatt av og skal jobbe svært aktivt for, at antall språkelever igjen kommer opp på et nivå likt det vi hadde tidligere, sier Lervik.

Johan Setnes underviser i blant annet tysk ved Rauma videregående skole. Det har han gjort de siste 36 åra.

– Det nettbaserte tredjeåret er en gunstig ordning som også lærer elevene en måte å jobbe på som de vil dra nytte av seinere. Det blir mer likt metodene på universitet og høgskoler og elevene lærer å ta større ansvar for egen læring, mener Johan Setnes.

Han har lektorutdannelse i faget og kan i tillegg vise til 15 år som turistguide for tyskspråklige turister lokalt.

I Rauma ser ikke situasjonen like negativ ut som i Molde.

– Etter en periode der antall elever som valgte tysk falt, er det nå en positiv tendens, sier Setnes.

- Det henger nok sammen med at blant annet lokalt næringsliv øver påtrykk med tanke på at mange av samarbeidspartnerne er fra tyskspråklige land. Vi må vektlegge tysk som forretningsspråk siden Tyskland er vår viktigste handelspartner. Det er heller ingen hemmelighet at tyske turister utgjør flertallet av de tilreisende i kommunen, fortsetter Setnes.

Han tror også at mange ungdommer er tjent med å kunne tysk i en eventuell sommerjobb. Det er viktig å kunne kommunisere med de mange tilreisende tyskspråklige.

– Det er jo en fordel for tyskspråket at samtlige ungdomsskoler i kommunen tilbyr tysk. Det er ikke tilfelle for spansk og fransk, sier han.

– En gulrot i videregående er jo også at språkfagene tilbyr en utenlandsreise i tredje skoleåret. I tysk har dette vært til Berlin, forteller Setnes.

– Kunnskap og språk gir makt, understreker Setnes.

– Dette må vi få inn hos elevene. Veilede de i forhold til hva som er lurt for framtida. Og det er ingen tvil om at det tyske språket står vårt eget og vår kultur nært, avslutter han.