Tilbake i Rauma

Ga gifteringene til tindemuseet

– Jeg følte det helt naturlig å gi bort gifteringen min og Carl sin til Fred Husøy og Norsk Tindemuseum, sa Jane Boenish.

  Foto: Lars Smisethjell

Fallskjermhoppene ga både meg og Carl så utrolige mange flotte opplevelser

Jean Boenish
Nyheter

Hun og ektemannen Carl ble verdenskjent for 27 år siden. I begynnelsen av juli 1984 satte Carl Boenish (43) verdensrekord ved å kaste seg ut i fallskjerm fra det 1650 meter høge Trollspiret. Dagen etter omkom han etter et fallskjermhopp fra Stabben. Carl Boenish ble den første fallskjermhopperen som mistet livet etter et fallskjermhopp fra Trollveggen.

Få dager etter dødshoppet valgte enka Jean å hoppe sammen med venner. Nå har hun besøkt Rauma for første gang siden det tragiske fant sted. Åndalsnes Avis møtte henne på Lensmannsgarden i Innfjorden tirsdag kveld.



Takker familien Grüner

– Hei, it's Lars from Åndalsnes Avis? spurte Jean da vi steg ut av bilen i Innfjorden. Jean smiler og hilser. Undertegnede har aldri hilst på henne tidligere, men forsøkt over flere dager å få en avtale med kvinna vi både har hørt og lest så mye om. Gjennom det amerikanske filmteamet som har vært her halvanna uke for å gjøre opptak. Og hvor Jean spiller en sentral rolle.

Vi plukker fram Åndalsnes Avis fra 10. juli 1984 der både triumfen med verdensrekorden og dødshoppet er omtalt over fem sider. Jean ser på avisene med stor interesse, hun får sjølsagt med seg minnene fra lokalavisa.



– Hvordan er det å være tilbake, Jean, 27 år etter tragedien?

– Det føles helt fantastisk. Det gir meg en indre ro, det gir meg styrke og det gir meg minner og en bekreftelse på at innbyggerne jeg ble kjent med for 27 år siden fortsatt er like hyggelige og flotte. Ikke minst familien Grüner hvor jeg og Carl bodde. Både i 1984 og da vi besøkte området for første gang i 1980. Anita og Frank og sønnen Thomas, som var sju år den gangen, var det utrolig hyggelig å treffe igjen. Anita, men også den øvrige familien, tok hånd om meg etter at Carl omkom. Den hjelp og den styrke de ga meg i dagene etterpå kommer jeg aldri til å glemme. En stor del av meg vil alltid være her på Åndalsnes og ikke minst hos familien Grüner. Jeg er evig takknemlig, sier Jean rolig fra rastebordet i Innfjorden.



– Takknemlig

Jean smiler og prater. Ei kvinne på 51 år som er full av karisma, livsglede og filosofiske betraktninger om det meste. Hun bor fortsatt i Los Angeles, har ikke giftet seg på nytt sjøl om hun med smil om munnvikene røper at det kanskje skjer igjen i 2012. Hun vet det nærmer seg 10 år siden terrorangrepene på New York og sier at hennes tur med fly fra Amerika og til Oslo og Molde var hennes første siden hendelsene 11. september i 2001.

– Jeg er så takknemlig til mange. Alle de som støttet oss da det ufattelige skjedde for 27 år siden. Alle de vi ble kjent med under vårt opphold her da og de som hjelper oss med filmen nå. Det var stort å møte Anita, Frank og deres familie. Det var stort å hilse på Fred Husøy igjen; jeg ble overveldet over de flotte planene rundt Norsk Tindemuseum på Åndalsnes.

– Det kom som en overraskelse på meg også. Gifteringen til Jean og til Carl som han hadde på seg da han omkom får en sentral plass i Norsk Tindemuseum, sier Fred Husøy til Åndalsnes Avis.

– Og jeg er glad for at blant annet Paul Fortun, Tom Erik Heimen, Halvor Angvik og Jokke Sommer hjelper til for å få til filmen realisert. Og ikke minst så minnes jeg veldig godt Bodil og Arne Randers Heen fra 1984. Det ekteparet har gjort utrolig mye for norsk og internasjonal fjellsport, forklarer Jean.

Marah Strauch har blitt ei nær venninne at Jean. Marah leder filmteamets arbeid i Norge. Hun har forberedt filmen i fire år, og sier til Åndalsnes Avis at hun er glad for at opptakene stort sett har gått etter planen. Det er imidlertid ikke umulig at de også kommer tilbake i 2012.

– Vi tar med oss avisutklipp, som det fra Åndalsnes Avis fra 1984. Heime må vi søke om offentlige midler til filmprosjektet, forklarer Marah.

Det er Western Norway Film Commission og Scissor Kick Films sammen med Gravity The Film som nå er i Rauma og Romsdal for 14 dagers opptak og research. Basehoppingens historie fra begynnelsen og utviklinga som er funnet sted, blir sentralt i filmen. Trollveggen er i så måte sentral og følgelig historien om Jean og Carl Boenish.



Viste respekt



– Hvorfor valgte du sjøl å hoppe fra Bruraskaret få dager etter at din mann omkom?

– For å vise ham respekt. Han ønsket at fallskjermsporten fikk fortsette. Fallskjermhoppene ga både meg og Carl så utrolige mange flotte opplevelser. Det nytter ikke snakke om hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde valgt fallskjermhopping som lidenskap. Det handlet om frihet, det handlet om å få føle det unike man føler ved å kaste seg utfor på denne måten. Sporten har utviklet seg utrolig; se på dem som hopper med vingedrakt i dag. Det er fortsatt flott å se på sjøl om jeg har sluttet å hoppe. Jeg har jobbet som lærer i de fleste av åra etter tragedien, forklarer Jean.

Hun legger ikke skjul på sin forelskelse til Norge og spesielt Rauma og Åndalsnes. Hun forklarer at nordmenn er et sindig folkeslag som stort sett tenker seg godt om før de handler.

– Og så er alle så gjestfrie, blide og hyggelige på alle måter. Jeg tenkte mange ganger på å reise tilbake, men anledningen dukket ikke opp. Ikke før nå. Og jeg er virkelig takknemlig for å få komme hit igjen. Jeg har et norsk flagg "over there" som stadig minner meg om Norge. Jeg vil for alltid være norsk i mitt hjerte. Dere er fantastiske og jeg kan ikke få understreket nok min takknemlighet for all støtte og hjelp også da ulykka inntraff for 27 år siden. Carl er borte for alltid. Men minnene lever, avslutter Jean Boenish og som ønsker å hilse til alle gjennom lokalavisa.