Politisk veteran:

– Innflytelsen blir svekket

– Raumas innflytelse blir svekket hvis vi ikke får inn representanter i fylkestinget de neste fire årene, sier tidligere fylkesordfører Lars Ramstad.

  Foto: Lars Smisethjell

Nyheter

Han var fylkesordfører i to perioder, fra 1984 til 1991. Han satt i fylkestinget i hele 16 år og har vært en markant skikkelse i det politiske liv også på kommunalt plan. Han satt blant annet i formannskapet og kommunestyret før han trappet ned sitt aktive politiske liv.

Nå er han 70 år, men følger med i politikken. Han leser meningsmålinger, meningsinnlegg og lytter til debattene. Han gleder seg også til det nært forestående valget, og er spent på hvordan resultatene blir når status skal gjøres opp førstkommende mandag kveld og de påfølgende dagene.



– Bekymringsfullt

– Det skal en hel del til for at Rauma blir representert i fylkestinget de kommende fire årene. Hva vil det ha å si for innflytelsen inn mot viktige avgjørelser som fattes i fylkets øverste politiske organ?

– Jeg er enig i at det ser mørkt ut med tanke på at noen fra vår kommune får fast plass i fylkestinget. Og det mener jeg avgjort er bekymringsfullt. Jeg kan ikke i farten huske at vi ikke har vært representert på fylkestinget tidligere, uten at jeg kan slå det helt fast sånn på stående fot, sier Ramstad når vi møter han noen dager før kommune- og fylkestingsvalget.

Han peker primært på tre områder hvor fylkesutvalget og fylkestinget spesielt påvirker utviklingen i kommunene i Møre og Romsdal.

Innafor kommunikasjon står vi foran vesentlige utfordringer. Jeg ser at varafylkesordfører Roseth er bekymret over vegforbindelsen mot Molde. I tillegg er Romsdalen av avgjørende betydning. Og jeg er bekymret over hva som skjer når Kvivsvegen med blant annet sitt store omland fra Ørsta/Volda og Hareidlandet, som totalt har rnærmere 50.000 innbyggere, står ferdig neste år. Da vil brorparten av både næringsliv og privatpersoner benytte denne vegen når de tar turen sørover, mot Østlandet. Det gir mindre trafikk på E-136 som selvsagt kan være positivt i dag ettersom vegen nok ikke er laget for slike trafikkmengder vi opplever nå. Men med tanke på at vegen skulle vært utbedret vil trykket og presset for å få dette gjort blir vanskeligere når trafikkgrunnlaget blir mindre.

I tillegg kan Kvivsvegen går utover trafikken av gods på Raumabanen; det vil selvsagt være sterke beklagelig og eventuelt være et faresignal for jernbanen opp og ned Romsdalen, sier Ramstad.

Han peker også på strukturen i den videregående skolen. Han tror Rauma videregående skole vil beså i overskuelig framtid. Men han er avgjort av den oppfatning at det kontinuerlig må utøves et press og trykk for å bevare denne skolen. Han har selv vært rektor der i en årrekke, i ei tid da årskullene var store og det var mer en politisk kamp om hvilke tilbud de ulike skolene skulle ha. Da var det mindre snakk om nedleggelser, i dag ser Ramstad det slik at RVS må ha et større omland enn bare Rauma. Spesielt når deler av kommunens unge fra forholdsvis små årskull velger andre videregående skoler utenfor Rauma.

I sitt tredje punkt peker den tidligere fylkesordføreren på planprosessen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Han tror mange undervurderer den betydning fylket har som planorgan. Og minner oss om at allerede i 2012 skal ei ny fylkesplan utarbeides. Ei plan som er forholdsvis detaljert, og som blant annet skal definere hvor de ulike sentrumsområdene skal ligge.

– Det må også sies at selv om de som velges inne i fylkesting og fylkesutvalg skal representere hvert sitt parti og se det hele ut fra helheten i fylket, er det ikke til å stikke under en stol at hver enkelt blir preget og påvirket av hvor man kommer fra. Slik er det også i et formannskap og kommunestyre i hver enkelt kommune, mener Ramstad.

Han legger også til at vegen til det sentrale politiske Norge er vesentlig mindre fra en posisjon i fylkestinget. Og som vi vet er det en del forhold som også påvirker vår kommune som fattes mer sentralt enn også i fylkespolitikken.



Asen eller Orten

– Hvem blir fylkesordfører de neste fire årene?

– Jeg tror det i Romsdal vil blir et sjukehusvalg. I Kristiansund vil Arbeiderpartiet gjøre reint bord, mens det samme partiet nok blir svekket i Romsdal selv om partiet spesielt blant de yngste velgerne vil få en del stemmer etter det forferdelige som skjedde 22. juli. Totalt i Møre og Romsdal tror jeg likevel av Arbeiderpartiet og Høyre vil gjøre gode fylkestingsvalg. SV tror jeg er svekket, mens Sp skal sliter for å holde sin posisjon. Tverrpolitisk liste vil ha liten innflytelse, FrP tror jeg har nådd toppen. Venstre kan fort gjøre det bedre enn tidligere og jeg er spent på KrF som har fått en populære leder på landsplan og partiet kan fort holde stand. Jeg tror valget står mellom John Aasen (Ap) og Helge Orten (H). Frank Sve (FrP) tror jeg ikke når opp i kampen om vervet, oppsummerer Lars Ramstad.



– Da er det også naturlig å spørre om hvordan du ser for deg valget i Rauma og hver som blir ordfører her?

– Jeg tror situasjonen blir omtrent som på fylkesplan; gode valg av Ap, H og V. KrF holder kanskje stand, mens SV vil komme svekket ut. SP har vært uvanlige tause så langt; det er imidlertid noen dager igjen før valget ennå. Det blir enten Aps Oddbjørn Wærås eller Lars Olav Hustad fra Høyre som tar over ordførerklubba etter Torbjørn Rødstøl. Men la det være sagt, både i etterkant av fylkestingsvalget og kommunevalget; det blir garantert et spill om hvordan koalisjonen blir. Det handler om kjøp og salg for å komme i riktige posisjoner så det blir uansett spennende å se når status skal gjøres opp, sier Ramstad.



Bru eller tunnel?

– Vi må også spørre deg om det skal være bru over Langfjorden eller tunnel under fjorden?

– Jeg har satt meg for lite inn i trafikkgrunnlaget på strekningen. Men bru vil være det beste i forhold til både vedlikeholdskostnadene og trivselsmessig for de reisende. Men så spørs det om bru lar seg realisere både ut i fra tidspersktivet og ikke minst kostnadsmessig; at det kan blir altfor kostbart.

Men uansett så er det av svært stor betydning at vi får styrken kommunikasjonen mot Molde slik at vi kan dra veksel av et felles bo- og arbeidsmarked. Og det som kanskje har overrasket meg er at forholdsvis mange også pendler fra Molde til Rauma; slett ikke bare andre vegen slik mange med meg trodde ei stund.



– Hvorfor skal vi benytte stemmeretten vår?

– Det burde vært ei borgerplikt. Det har nesten vært flaut å fortelle land i Øst-Europa om den pinlig lave oppslutningen om valgene når vi samtidig har snakket varmt om det norske demokratiet. Selvsagt skal vi stemme; det er vår måte på kunne påvirke prosessene og hvem som skal ta valgene for oss på. Jeg hører en del si at "det hjelper ikke likevel". Nei, det stemmer hvis bare 60 prosent av oss velger å gå til valgurnene; da sitter det aller største partiet med 40 prosents oppslutning igjen hjemme og slik skal vi ikke ha det.

Så min sterkeste oppfordring helt til slutt er at alle som har stemmerett må benytte den på mandag, avslutter Lars Ramstad overfor Åndalsnes Avis.