Rauma Frivilligsentral

Knytter røde bånd

Offisielt åpnet. Mandag åpnet den nye Rauma Frivilligsentral på Vangstun. Men i stedet for snorklipping, ble det snorbinding.
Nyheter

Med sterke, røde bånd som symbol på samhold, ble de involverte i den nye frivilligsentralen på Vangstun bundet sammen under åpningsseremonien mandag.

– Jeg vet at det er mest vanlig å klippe en snor ved åpningsseremonier, men jeg syntes det var dumt når vi her på frivilligsentralen skal knytte mennesker sammen. Derfor vil jeg som en symbolsk handling knytte sammen de som har bidratt til at dette til slutt ble en realitet, sier daglig leder i Rauma Frivilligsentral, Per Arne Skomsø.



Lang tid

Det var etter et initiativ fra Berta Brevik for flere år siden, at det i 2009 endelig ble bestemt at det skulle settes av penger til en sentral for frivillig arbeid i kommunen. Kostnadene ble beregnet til vel en halv million kroner, og den kommunale delen av kostnadene, 40 prosent, ble avsatt i budsjettet for 2010. Staten bidrar med 60 prosent til slike sentraler. Frivillighetssentralen er administrativt underlagt rådmannens stab.

I tillegg har sentralen et selvstendig styre bestående av styreleder Gunhild Dahle og fire andre styremedlemmer. Arne Skomsø er daglig leder i frivilligsentralen og har fått kontor på Vangstun.

– Jeg ser frem til å bli hektisk opptatt, sier han.



– Ja, hvordan vil din arbeidsdag se ut?

– Hovedoppgaven til å begynne med vil være å knytte kontakter. Det vil jeg gjøre ved å reise rundt i bygder og holde åpne møter, i samarbeid med de som allerede gjør en fantastisk innsats når det gjelder frivillig arbeid. Der vil jeg også prøve å få engasjert de som er lite med i frivillighetsarbeid, som passive medlemmer av en idrettslag, for eksempel. På den måten skal vi prøve å bygge opp et korps av frivillige i hver bygd, forteller Skomsø.



Utstyrssentral

Han påpeker at han også vil gå i gang med å bygge opp en utstyrssentral.

– Vi må ha utstyr som de frivillige kan låne når de måtte trenge det. Det kan være alt fra gode fjellsko, til kajakk eller sykkel. Utstyr kommer til å bli kjøpt inn relativt raskt, forteller den daglige lederen.

Skomsø ser også som en viktig oppgave å få organisert kurs som blant annet går mot organisasjonsarbeid, og andre kurs som datakurs for eldre. Han vil også involvere de eldre i frivillig arbeid på skoler.

– Vi kaller det skolebesteforeldre, som er en populær ordning flere andre steder i landet. Der kan de eldre komme inn på skolen og bidra med de kan, som høyt lesing, historiske turer ute i det fri, eller lære opp de unge i snekring eller et håndarbeid, forklarer Skomsø.

En gang i året skal alle de frivillige samles til et felles møte, der alle kan si sin mening. Som en parallell til dagens næringspub.



– Så du er ikke redd for å bli arbeidsledig med det første?

– Nei, det er i dag 355 lignende sentraler rundt omkring i Norge. Den første kom for 20 år siden, og til dags dato er ingen som er lagt ned.