– Glad for at auren blir tatt vare på

Genbank. – At ansvarlige myndigheter nå vil intensivere arbeidet med å ivareta lokale aurestammer, ser vi på som en erkjennelse for den innsatsen vi la ned i 1993.
Nyheter

Dette sier Kaare Fostervoll etter at myndighetene har bestemt seg for at sjøauren skal gis samme oppmerksomhet som laksen i forbindelse med den forestående rotenonbehandlinga av lokale vassdrag smittet av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.

Sammen med medlemmene i Åndalsnes og Omegn Jeger- og Fiskerforening (ÅOJFF), gjennomførte han og Ove Nord en omfattende innsats for å ivareta lokale sjøaurestemmer. Forut for rotenonbehandlinga i 1993 ble det fanget 450 sjøaurer med not. 51 av dem ble sendt til Herje smoltanlegg. Totalt 25 ettermiddager i løpet av en 13 ukersperiode, holdt de på med fangsten.

Gytemoden ble auren strøket for rogn og melke på Herje. Rogn ble etter hvert til yngel – småfisk som igjen er satt ut i vassdraget fisken var en del av. Fortsatt i dag eksisterer det stamfisk ved Herje med bakgrunn i auren som ble tatt i 1993.

For døve ører

ÅOJFF tok til orde for viktigheten av å ivareta aurestammen, det på lik linje med villaksen. Men de talte stort sett for døve ører. Nå er tonen en annen. Og det er aureforkjemperne veldig glad for. De er villig å ta sin del av en eventuell dugnadsinnsats for å redde en sjøaurestamme på sterkt vikende front. Mens det i 1993 var mye aure i vassdrag som Rauma, er det i dag tilnærma null – i alle fall om man sammenligner med det som fantes av sjøaure i lokale vassdrag på 1990-tallet.

– Hva er årsaken til at auren er i ferd med å forsvinne fra lokale vassdrag?

– Etter vår mening er viktigste årsaken til det den etter hvert så mye omtalte luseveksten i tilknytning til oppdrettsanlegg. For sjøauren er lusa en like stor trussel som det gyrodactylus-en er det for villaksen, sier Fostervoll.

Både han og Nord påpeker at de fortsatt er imot rotenonbehandling av gyroinfiserte vassdrag.

– Det er et vedtak som er gjort av årsmøtet i Åndalsnes Jeger- og Fiskerforening. Og synet vårt står uendret, sier Ove Nord.

Både Nord og Fostervoll poengterer at med myndighetenes klare og utvetydige vedtak om at rotenon skal benyttes til behandling av gyroinfiserte vassdrag, ser de ingen grunn til nok en gang å arbeide imot en rotenonbehandling.

De vil vie innsatsen til det å redde det som reddes kan av ei aurestamme på vikende front.

– Slik vi forstår det vil fangsten av aure starte allerede denne sommeren/høsten. Så er det å håpe at vi makter å fange mange nok individer til at aurestammer kan tas vare på bak Herjke smoltanleggs vegger, sier Kaare Fostervoll.

For sjøl om rotenonbehandlinga mest sannsynlig ikke vil bli gjennomført før hausten 2012, haster det med å fange stamfisk av sjøaure.