Horgheimseidet ikke bra nok

Avstigning feil side. For Jernbaneverket og Raumabanens UItviklingselskap AS er en plattform ved rasteplassen på Horgheimseidet ikke bra nok.
Nyheter

De vil etablere ei 150 meter lang plattform eller en rampe ved Skjervebrua – der Raumabanen krysser Rauma elv mellom Horgheimseidet og Horgheim i Romsdalen. Kommunen har til nå sett på rasteplassen på Horgheimseidet som det mest naturlige stedet å stanse når togreisende turister skal nyte utsikta til mektige Trollveggen og andre naturherligheter i den delen av dalen. Blant annet ble den gamle stasjonsbygninga på Romsdalshorn stasjon fraktet til området ved rasteplassen for å kunne danne ei perfekt ramme rundt et utgangspunkt for jernbaneturismen. Millioner av kroner ble brukt for å få stasjonsbygninga på plass. Men for Raumabanens Utviklingsselskap og Jernbaneverket er ikke dette noen god løsning. Sistnevnte søker derfor kommunen om å kunne etablere en rampe med av- og påstigningsmuligheter ved Skjervebrua. De grunngir dette valget framfor området ved rasteplassen med at nærheten til vatn er viktig ut fra turistsammenheng. Derfor ønsker de denne muligheten til stans ved Skjervebrua. I og med at arealet ligger utenfor grensene til Romsdalen landskapsvernområde, vil ikke vern være til noe hinder. Den planlagte plattforma berører heller ikke elva. Byggeprosjektet holder seg dessuten innenfor fyllingene som allerede er etablert i tilknytning til jernbanen. Eneste ankepunktet ut fra regelverket er at prosjektet ligger innenfor 50 metersgrensa fra elva – ei grense som representerer generelt byggeforbud. Norsk vassdrags- og energivesen (NVE) har ingen direkte motforestillinger til tiltaket. Heller ikke Rauma Elveeierlag ser på tiltaket som ødeleggende for fisket i Rauma. I utgangspunktet stiller også administrasjonen i kommunen seg positiv til tiltaket. Men de krever at det blr laget en risiko- og sårbarhetsanalyse. Men det politisk valgte planutvalget besluttet å utsette saken for befaring. De vil også ha klarhet i om tiltakshaver, Jernbaneverket og Raumabanens Utviklingsselskap, arbeider med andre planer på banestrekninga. En rekke interesser står bak Raumabanens Utviklingsselskap, som ble stiftet i 2002. Både Oppland og Møre og Romsdal fylke har gått inn med aksjekapital – det samme har kommunene Lesja og Rauma. Også private aktører som Kristian Stokke og Erik Berg er inne i bildet. Sistnevnte er styreleder i selskapet som har som mål å utvikle turisttrafikken på Raumabanen.