Leder lørdag 13. mars 2021

Mer krevende enn vi forutså

12. mars 2020 er dagen vi alle kommer til å huske så lenge vi lever.

Alt blir bra: Måndalen barnehage minner oss alle om at det kommer bedre tider.Foto: Stine Vandevjen Olsen 

Nyheter

I går fredag 12. mars var det ett år siden myndighetene innførte de strengeste inngripende tiltak vi har hatt i fredstid i Norge. Heldigvis kan vi på årsdagen endelig se en ende på det som både ble både vondere og mer krevende enn de fleste forutså da statsministeren varslet nedstenging grunnet pandemien.

12. mars 2020 er dagen vi alle kommer til å huske så lenge vi lever. Kanskje klarte vi ikke alle å se rekkevidda av nedstengingen. Men da vi samtidig fikk melding om det første koronadødsfallet i Norge, ble det alvor.

I Rauma ble det første smittetilfellet registrert allerede 10. mars. Heldigvis har de 21 i Rauma som er registrert smittet, ikke – så langt vi vet – fått alvorlige seinvirkninger av sjukdommen.

Smitten har påvirket hele verden på mange vis. Først og fremst helsemessig. Det er registrert mer enn 2,6 millioner døde, men trolig er det store mørketall. På verdensbasis er 118 millioner mennesker smittet. Viruset har rammet, og vil ramme, mange i lang tid framover. Ikke minst vil det være et langvarig problem i land som ikke har de samme økonomiske muskler til å stenge ned samfunnet som det vi i Norge har. Slik det ser ut nå, vil det ta tid å få kontroll på smitten.

Covid-19-pandemien har også ført til store økonomiske utfordringer – også her i landet. Påleggene og anbefalingene om å holde seg i ro og ikke reise har ført til at mange har mistet jobbene sine, og at bedrifter har gått konkurs.

Likevel er det forståelig at folk er trøtte av korona. For konsekvensene av tiltakene er vonde. Mange har måttet avstå fra å besøke slekt og venner. Vi har ikke kunnet følge kjente og kjære til deres siste hvilested. Det har vært full stopp i fritidsaktiviteter. Russefeiringer er avlyst. Særlig vanskelig er det at enkelte barn og unge er veldig preget. Samfunnet har bremset opp, og vi kan ikke gi gass igjen før vi er vaksinert.

Når vi nå er trøtte av ett år med begrensninger, må vi minne oss sjøl om hvor heldige vi i Norge er, tross alt. Vi er privilegerte. Vi har et oljefond vi kan bruke av til å kompensere noe av tapene som bedrifter og enkeltpersoner er påført som følge av koronaen – ordninger som folk i andre land bare kan drømme om.

Fortsatt kan det hende vi må gjennom noen nye tiltak. Men i motløsheten er det heldigvis lys i enden av tunnelen. Det går mot vår. Vaksineringen av befolkningen er i gang. Vi konstaterer lite eller ingen smitte lokalt. Snart skal vi leve normalt igjen.