Leder torsdag 7. januar 2021

Bak tallet 95 ligger det mye smerte og sorg

95 drepte: Fjoråret endte med 95 drepte i trafikken. Agder og Møre og Romsdal har færrest trafikkdrepte med tre i hvert fylke.Foto: Fredrik Hagen / NTB 

Det har heldigvis blitt stadig tryggere på norske veger.

Nyheter

Hver eneste dødsulykke i trafikken er en tragedie for alle som rammes. Likevel skal vi glede oss over at dødstallene i trafikken går ned, og at vi for første gang siden 1947 er under 100 omkomne i Norge i løpet av ett år.

Fjoråret endte med 95 drepte i trafikken. Flest dødsulykker hadde Viken (19) og Innlandet (17), mens Agder og Møre og Romsdal har færrest med tre i hvert fylke. Tallet for hele året er fortsatt høgt og betyr i gjennomsnitt at nesten to personer hver eneste uke omkommer på norske veger. Sammenholdt med at antall hardt skadde endte på mer enn 500 personer, forteller dette at de mange trafikkulykkene rammer svært mange mennesker.

Det har heldigvis blitt stadig tryggere på norske veger. For femte året på rad er Norge det mest trafikksikre landet i Europa.

Årsakene til den gode utviklinga er mange og sammensatte. Vegene har blitt bedre; det bygges stadig flere midtdelere, vegene blir breiere, rettere og mer oversiktlige. En annen viktig årsak vi ser, er stadig bedre og sikrere biler.

Det har også helt sikkert en avgjørende betydning at våre vegmyndigheter har en visjon som kan virke nærmest uoppnåelig: Null drepte og hardt skadde i trafikken. Vi er glade for det hårete målet, og ingen kunne slått seg til ro med at myndighetene hadde akseptert for eksempel 20 drepte hvert år.

Sjøl om vi kan glede oss over å ha nådd en milepæl med under 100 drepte i året, kan vi ikke slå oss til ro. Det må fortsatt jobbes hardt og målrettet for å få tallet på skadde og drepte i trafikken ned.

I det nye året ønsker vi oss politisk handlekraft med beslutninger som støtter opp under, og ikke motarbeider, nullvisjonsmålet. Skal vi ned i null drepte, må alle spille på lag – inkludert oss som sitter bak rattet.