Leder lørdag 7. november 2020

Skolene er livsnerven, og da er synkende elevtall krise

Får færre elever: Åfarnes skole mister 55 elever på små- og mellomtrinnet de neste seks åra. Årsaka er lave fødselstall. Foto: Per-Kristian Bratteng 

Nyheter

Det fødes for få barn i Rauma. Det er i seg sjøl ikke oppsiktsvekkende nyheter, for det har vært kjent lenge, men konsekvensene ser vi i dagens Åndalsnes Avis: Elevtallet ved flere av skolene i kommunen stuper.

Dette er også en av de største utfordringene. For ikke bare er det for få nyfødte, men antall eldre øker dramatisk de kommende tiåra. Det betyr at kommunen tvinges til å bruke mindre penger på skole, og må i stedet prioritere mer pleie og omsorg.

De lave fødselstallene synes å være mest alvorlig for Åfarnes skole, som i løpet av seks år mister 55 elever på små- og mellomtrinnet. Ungdomsskoletrinnet vokser og når en topp i 2026-2027, men så går det i kraftig utforbakke. Prognosene basert på dagens elevtall og fødselstall for de siste seks åra forteller om bare 12 elever på ungdomsskolen i skoleåret 2033–2034. I dag er det 37 ungdomsskoleelever på Åfarnes.

Heller ikke mer tettbygde strøk klarer å unngå nedgang i elevtallet. Barneskolene i Isfjorden og på Åndalsnes opplever det samme, og det gjør også Åndalsnes ungdomsskole.

For Måndalen er det imidlertid langt mer hyggelige tall. Der er det nedgang på én elev på ungdomstrinnet i skoleåret 2033–2034 sammenliknet med inneværende skoleår. Og på små- og mellomtrinnet blir det faktisk flere elever de neste seks åra. For ei bygd som nå får ny barnehage og ny skole, har et lokalt næringsliv som bidrar til å bygge og drifte skole, og der det er lagt ut for salg nye boligtomter, er elevveksten svært godt nytt. Måndalen er i medvind!

Det er viktig å påpeke at tallene vi har brukt som underlag ikke gjenspeiler til- og fraflytting. Og nettopp her ligger håpet: Hvis man klarer å få enda flere unge til å bosette seg i bygdene i Rauma, er det mulig å snu trenden.

For politikerne i Rauma handler også skolepolitikken om prioritering. Det mangler ikke på vilje hos noen av de 27 i kommunestyret til å beholde alle skolene i Rauma. Men når man vet at det er mer kostbart å drive en liten- enn en stor skole, kommer spørsmålet til å bli stilt: Har vi råd til så mange skoler i Rauma?

Skolene er livsnerven i bygdene. Forsvinner de, blir det enda mindre grunn for å bo i utkants-Rauma. Derfor er kampen for å beholde skolene en kamp om liv eller død for bygdene.