Lavterskeltilbud kan forsvinne ved nyttår

Prosjektperioden for Rask Psykisk Helsehjelp i Rauma kommune går ut ved nyttår. En slunken kommunekasse gjør at tilbudet trolig vil forsvinne.

Kan forsvinne: Sjukepleierne Silje Lie og Anita Tokle har jobbet i prosjektstilling i Rask Psykisk Helsehjelp Rauma i snart tre år. Nå ser tilbudet ut til å forsvinne fra nyttår grunnet kommuneøkonomien.  Foto: Even Ørjasæter

Nyheter

– Det er synd for alle de som har hatt bruk for denne tjenesten, men det er noe vi har vært forberedt på siden vi starta, sier sjukepleierne Anita Tokle og Silje Lie til Åndalsnes Avis.

De har begge vært ansatt i prosjektstilling for Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i Rauma kommune i litt over to og et halvt år. Midlene til prosjektet har kommet fra Helsedirektoratet, og har vært ment å skulle vare i en treårsperiode. Mange andre kommuner som har hatt dette prosjektet har videreført tjenesten videre, men en slunken kommunekasse gjør at dette trolig ikke vil være mulig i Rauma.

– Hva slags tilbud de som benytter seg av denne tjenesten vil få på nyåret vet vi ikke. Kommunen har fortsatt et ansvar ovenfor de som har milde til moderate utfordringer på det psykiske planet, så et eller annet blir det jo, men hva det blir vet vi ikke noe om, sier Tokle.

Lavterskel

RPH er et såkalt lavterskeltilbud. Dette betyr at folk som føler at de sliter mentalt eller psykisk kan ta kontakt uten å først måtte bli referert av en lege. Her får man tilbud om kognitiv terapi, enten privat eller kurs sammen med andre. De har også et nettbasert tilbud der folk kan gjøre det selv, med veiledning fra sjukepleierne. Dette er tilgjengelig for alle mellom 16 og 100 år. Tilbudet har blitt godt tatt imot av folk.

– Vi har hatt ganske mye å gjøre, folk har tatt kontakt jevnlig både om kurs og individuell behandling og utredning. Sånn sett har det blitt godt tatt imot både av brukere, leger og samarbeidspartnere. Vi har også vært ute og fortalt om tilbudet, og folk har tatt kontakt sjøl i etterkant, sier Tokle.

At tilbudet kan forsvinne, syns de er synd.

– Det er synd for befolkninga i Rauma og for kommunen at et av lavterskeltilbuda kanskje ikke vil være her lenger, men det er ikke overraskende i og med at vi har vært ansatt i en treårig prosjektstilling. Men det har tatt tid å utvikle tilbudet og å opparbeide kurs og slikt, så det er jo synd, selvfølgelig, sier Lie.

– Nå er vi også ganske godt innarbeida både her og ute, og folk er vant til at de bare kan ta kontakt, så det er jo synd for dem som ikke vil få dette lavterskeltilbudet videre, legger Tokle til.

Jobbsøkere

For Tokle og Lies del vil avslutningen på prosjektstillingen også sannsynligvis føre til at de må se seg om etter arbeid andre steder.

– Rauma videregående har søkt om midler til et annet prosjekt der borte, så det kunne vært interessant om vi hadde fått tilbud der, siden vi allerede har et godt samarbeid med dem, sier Tokle.

– Vi får vel sette inn en jobbsøknad i avisa, sier Lie og ler.

– Jeg er av den tanken at det ordner seg uansett, så jeg har bestemt meg for å bli til "the bitter end". Mye fordi jeg trives veldig godt her, sier Tokle.

Økonomi

For at tilbudet skal kunne opprettholdes er det til syvende og sist den økonomiske situasjonen det handler om. Kommunekassa i Rauma er som kjent ganske slunken for tida, noe som kan gjøre det vanskeligere for politikerne å sørge for at et slikt tilbud opprettholdes.

– Det er de som bestemmer hvilke tilbud som satses på og hvilke som må kuttes i, forklarer Lie.

– Hva med private donorer? Man har jo fått klart å samle private midler til oppussing av skolen i Måndalen.

– Så langt har vi faktisk ikke tenkt. Det kan hende det er lettere å samle inn penger til skole enn psykisk helse. Skole må man jo ha uansett. Det å skrike ut om at et tilbud rundt psykisk helse kan forsvinne er kanskje litt stigmatisert, sier Tokle.

Endelig svar på om tilbudet blir videreført eller ikke kommer på kommunestyremøtet i desember.

– Det er ikke så mye spenning rundt resultatet. Jeg blir veldig positivt overraska dersom de forteller at de har funnet ekstra midler til å videreføre det, sier Tokle.

I 2019 var det 151 personer som tok kontakt med avdelinga enten sjøl eller henvist av lege, mens 22 var med på kurs.
I 2018 var det 180 personer som tok kontakt med avdelinga enten sjøl eller henvist av lege.