Hyttesjefen: Arnstein Salthammer Eide i DNT Romsdal rår over 160 senger og 12 hytter som han tilbyr til deg og meg.   Foto: Stein Siem

Han regjerer over mer enn 160 senger rundt omkring i raumafjellet og i nabokommunene

Han har ei seng og ei hytta nesten hvor det måtte være i fjellet. Og denne uka har det vært «Friluftslivets uke» i hele landet.

Kanskje sover han aldri heime? Det kan i alle fall være grunn til å lure. For Arnstein Salthammer Eide er til de grader friluftslivet og fjellets mann og når han endelig skal til å sove noen timer, er det fristende å tenke at det skjer i ei hytteseng, – eller kanskje i et telt. Langt til skogs eller langt til fjells. Han mangler i alle fall ikke mulighetene, DNT-mannen Arnstein. Han regjerer over mer enn 160 senger rundt omkring i raumafjellet og i nabokommunene. Det siste skuddet på hyttestammen er Herjevassbu ved Herjevatnet og i Skorgedalen og i Venjesdalen ligger henholdsvis Skorgedalsbu og Venjesdalsbu. Herfra går det merka ruter til nærliggende hytter, og til hele DNTs hyttenett i hele landet for den saks skyld.

Vi er på Venjesdalsbu. Hytta DNT Romsdal har inngått leieavtale om med speiderne i Isfjorden. Ute regner det lett, slik det av og til kan gjøre i fjellet også i Rauma.

Nylig i bruk: Venjesdalsbu er nylig tatt i bruk gjennom en leieavtale. Hytta har over 400 overnattinger så langt i år.  Foto: Stein Siem

– Dess koseligere blir det inne, mener DNT-Arnstein, men er rask med å legge til at ute er bedre enn inne for en aktiv friluftslivsentusiast. En middag kokt på bål ute i minusgrader gleder han seg alltid over, og han opplever det ikke minst som en del av jobben å motivere andre til å kjenne på den samme gleden.

For det måtte i grunnen bli slik for Arnstein. Han fikk seg fjelleffekter nesten før han var stor nok og var med i DNTUng mens han gikk på ungdomsskolen. Det ble turer og det ble kurs og det blir nasjonal møteplass for ungdommer under fjellfestivalen. Det var nesten som om isfjordingen Arnstein hadde satt seg som mål å flytte hele den sentrale DNT-administrasjonen fra Oslo til Åndalsnes.

Men så ble det stille. Veldig stille. Arnstein hadde flytta. Først til Alta for å gå på folkehøgskole, så studerte han, friluftsliv selvfølgelig, i Bø, før turen gikk til Stavanger for å være mer student og for ganske snart å oppdage at det var mange fjell også der, innover i landet, og at det ikke minst var et lokallag som hadde navnet Stavanger turistforening. Her fikk han seg deltidsjobb. En jobb som bare ble større og større etter at han hadde vist med all mulig tydelighet at han var en mann å satse på. Plutselig var det full stilling og fast ansettelse.

– Ja, det starta nok med at mor og far var ivrige på å ta meg med på tur, sier Arnstein. Foreldrene møttes i turmiljøet i turlaget og var ivrige turentusiaster. Og ikke nok med det. Arnstein hadde en 18 år eldre bror som alltid sørget for at han fikk det nødvendige utstyret og som tok han med til fjelltopper både sommer og vinter.

Nå har Arnstein sjøl blitt pappa til tre barn og sjøl om den minste bare er uker gammel, er det like før det blir på med varm lue, varme klær og overnatting i fjellet, også for den minste. De to andre har allerede mye erfaring til tross for at de bare er tre og fem år gamle.

160 senger og 12 hytter

Arnstein er hytteansvarlig i DNT Romsdal. Hytter som er små og enkle og større hytter med plass til mange. Også i DNT Romsdal har jobben hans blitt til mens han har gått. Først i deltidsstilling, men nå i full stilling og med kontor i Tindesenteret på Åndalsnes.

– Noe annet hadde aldri vært aktuelt, sier Arnstein og mener at det skulle bare mangle. Med utgangspunkt i Åndalsnes kan han gjøre den beste jobben og han er tross alt trebarnspappa og bor i Isfjorden.

For Arnstein har hobbyen blitt jobb og han sier han aldri har kvidd seg for en arbeidsdag. Han gløder for livet i friluft. Han gløder også for det store fellesskapet som ligger i den enorme frivillige innsatsen og det dugnadsbaserte arbeidet som hele DNT er bygget på.

– Hadde det ikke vært for den store innsatsen av alle frivillige, så hadde hele systemet knekt sammen over natta, sier han og kikker ut av vinduet. Han ser rett over på Romsdalseggen og tenker på at det i år kanskje kommer til å bli rundt 40.000 personer som går denne turen.

– I takt med at fjellet og hyttene våre blir besøkt av flere og flere, må jeg lære meg å leve med at alt ikke alltid kan være 110 prosent på stell. Jeg kunne ha jobbet 24 timer i døgnet og fortsatt hatt mer enn nok å gjøre. Og så er det slik at dess flere som ferdes ute, dess større blir variasjonen i ferdigheter og erfaring. For ti år siden kunne vi trygt tenke at alle kunne fyre opp i ovnen. I dag må det i alle fall være tennbriketter, for å si det på den måten, sier Arnstein.

– Det stilles større og større krav blant folk, men vi må fortsatt basere oss på at folk for meste løser ting sjøl, rydder opp etter seg og gjør hytta klar og innbydende til de neste gjestene.

– Er frivilligheten under press i takt med større besøk i fjellet?

Dess mer folk i fjellet, dess mer blir det som må gjøres. Arnstein er klar på det. Men han er også klar på at det bare er deler av frivilligheten som påvirkes av dette.

– Om det går 500 eller 1000 mennesker på en av våre stier i løpet av sommeren, spiller egentlig ikke noen rolle. Heller ikke om det overnatter 100 eller 200 på ei hytte så lenge gjestene gjør det de skal. De utfordringene de aller mest merker forskjell på med økende besøk, er tømming av do og håndtering av søppel.

– Og så ser vi på de største hyttene at hyttevaktene er viktig. De bidrar mye til at det alltid ser fint ut og til at gjester skal føle seg velkommen.

Høst

Det er høstkaldt i Venjesdalsbu denne dagen. Men Arnstein har servert varm kaffe og har fyrt opp i ovnen. Han forteller litt om hytta som ganske nylig er tatt i bruk av DNT og som nå er uniformert i tråd med slik DNT vil ha det. Over 400 overnattinger er registrert på hytta så langt i år.

– Kan DNT blir for kommersiell?

– Det spørs hvem du spør om akkurat det. Vi lever av medlemskontingent og av et årlig tilskudd fra fylkeskommunen. Resten er inntekter på hyttene. Vi fordeler pengene fra hytter som har mye besøk til å dekke utgifter på hytter med lite besøk. Det er også til for eksempel å kjøpe ei ny hytte som Herjevassbu. At det er stor forskjell på medlemspris og prisen for ikke-medlemmer er en villet strategi. Et ønske om at folk skal bli medlemmer og med det støtte oss i arbeidet vårt.

Arnstein ser nok en gang over til fjellryggen på andre siden av dalen. Vi er langt ut i september og vi ser ikke noen som helst antydning til kø på når en av landets aller mest kjente fjellturer; Romsdalseggen. Arnstein tenker høgt. Han innrømmer lett at terrengslitasjen er stor og er en betydelig utfordring over Romsdalseggen og at det er et kontinuerlig behov for at dette må det gjøres noe med. De andre stiene derimot tåler mye mer trafikk enn det er i dag. Det gjør også hyttene, i alle fall i store deler av året.

– Det jobbes mye med å få flere til å komme hit. Kan det bli for mye av det gode?

– Dette er en del av en større diskusjon og det kan være en balansekunst. Jeg tror de fleste liker at folk kommer på besøk hit og finner glede i naturen vår, men på samme tid vil vi kanskje ha deler av dette for oss sjøl. Det må vi tenke på når vi forteller om og gjør nye perler kjent.

Vi sitter i stua, ved langbordet. Dørene står på gløtt til to soverom med fire senger i hvert. Over er det en hems med fire madrasser. Alle sengene er nummerert og kan bestilles gjennom det nye bookingsystemet som DNT har innført som en del av koronatiltakene i sommer. Arnstein tror dette vil gjelde også til neste sommer og han tror erfaringene med booking av senger har vært så gode, at systemet har kommet for å bli.

– Dette gjør det forutsigbart for folk og de vet hva de kommer fram til. Det er ulike meninger innad i DNT om dette og mange av den eldre garde er, forståelig nok, fortsatt opptatt av at det skal alltid skal være plass til alle. Men jeg tror dette er en del av en tilpasning til folks nye behov, sier Arnstein.

Seiler opp

– Er Romsdalen i ferd med å seile opp som en fjell- og turdestinasjon slik som for eksempel Jotunheimen og Rondane?

– Ja, det vil jeg si. Det er langt igjen dit, men flere og flere oppdager Romsdalen. Vi ser blant annet at det ikke er romsdalinger som går hytte til hytteturen Romsdalsstien. Det er folk fra andre deler av landet som delvis reiser langt for å komme hit.

– Du er en entusiast. Tror du denne entusiasmen kommer til å vare livet ut?

– Det er god tradisjon i DNT for at et engasjement er med gjennom hele livet. Slik vil det være også med meg. Jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg er stolt over å representere DNT og av å være en del av denne organisasjonen fra topp til tå, sier Arnstein. Han avslutter med å fortelle at det for to eller tre år siden ble gjort en undersøkelse der rundt 540.000 mennesker her i landet svarte ja på at de var medlemmer i DNT. Det reelle medlemstallet er i overkant av 315.000. Arnstein mener dette sier mye om den røde T-en i folks bevissthet. Så mye at folk tror de er medlemmer. For Arnsteins del pryder den røde T-en både lue og jakke og han bærer den både med stolthet og ærbødighet. Et håp har han også på tampen av Friluftslivets uke. Et håp om at DNT både lokalt og nasjonalt har fått enda flere medlemmer.