Faktisk.no: Hvor og når kan du overnatte i friluft?

At flere reiser på norgesferie kan føre til at flere nordmenn enn vanlig vil tilbringe noen døgn ute i naturen i sommer. Men hva bør du huske på når du skal overnatte i friluft?

Hvis du skal slå leir i utmark, må du i utgangspunktet være minst 150 meter fra nærmeste bebyggelse.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Nyheter

«Feriefakta» er en serie artikler og videoer om vær, mygg, bading og annet som hører sommeren til.

Flere enn vanlig skal tilbringe ferien i Norge. Da kan det være fristende å trekke ut i naturen, slå opp teltet og tenne leirbålet.

I Norge gir allemannsretten alle rett til å ferdes i og oppholde seg i naturen. Denne retten har røtter helt tilbake til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, og ble formelt tatt inn i norsk lov i 1957, etter at Stortinget vedtok friluftsloven.

Men selv om alle har rett til å oppholde seg i naturen, finnes det begrensinger. Hva må du være oppmerksom på når du skal slå leir i friluft?

Utmark og innmark

Når du skal finne ut om du kan slå opp teltet eller strekke ut en hengekøye, er det viktig å vite om du befinner deg på innmark eller utmark. En åker er et åpenbart eksempel på innmark, akkurat som høyfjellet er et åpenbart eksempel på utmark.

Det er likevel ikke alltid helt enkelt å vite hva som er hva. I friluftsloven er de to områdetypene definert som følger:

  • Innmark: Gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, kulturbeite og andre områder der det vil «være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker» om alle kan ferdes der.
  • Utmark: Alt som ikke er innmark.

Hvis du skal slå leir i utmark, må du i utgangspunktet være minst 150 meter fra nærmeste bebyggelse. Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix

I tillegg til å ikke slå leir i innmark uten å ha fått tillatelse, er det ikke lov å slå leir eller overnatte mindre enn 150 meter fra nærmeste bebyggelse uten samtykke fra dem som eier grunnen.

Du kan heller ikke uten videre sette opp telt i et naturreservat, selv om det er utmark. Her gjelder det forskjellige regler fra reservat til reservat som du kan søke opp via Miljødirektoratets tjeneste «Miljøstatus kart».

Inntil to døgn

Hvor lenge man kan overnatte ute kommer an på hvor man befinner seg og hvordan man oppfører seg.

I friluftsloven står det:

Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

Det betyr altså at man normalt ikke kan overnatte i mer enn to døgn på rad samme sted, med mindre den som eier grunnen du har slått leir på, har gitt deg lov til det.

I loven står det at telt ikke må settes opp så nær et bebodd hus eller en hytte at det «forstyrrer beboernes fred». I tillegg må du ikke raste eller telte på en slik måte at det kan skade ungskog eller skogforyngelsesfelt. Det siste er områder der skogen er i ferd med å vokse opp igjen etter hogst, ifølge Landbruksdirektoratet.

Nevneverdig skade og ulempe

Det finnes noen unntak fra todøgnsregelen: man kan oppholde seg på høyfjellet eller langt unna bebyggelse over lengre tid.

Forutsetningen er at det ikke kan regnes med at oppholdet «kan medføre nevneverdig skade eller ulempe». Men hva betyr det?

Det er vanskelig å slå fast nøyaktig hva nevneverdig skade og ulempe er. I 1957 nevnte Justis- og politidepartementet «støy og sjenerende musikk fra radio, grammofon eller andre kilder» som et eksempel på «utilbørlig ulempe for andre».

Et mer konkret eksempel finnes i en rettsavgjørelse som er under ti år gammel.

I 2011 avviste ankeutvalget i Høyesterett en anke fra en mann som hadde teltet i mer enn to døgn opprettholdt. Lagmannsretten hadde dømt mannen til en bot på 6000 kr for å ha slått opp en leir i utmark uten å be om samtykke fra Statsskog, som var grunneier.

I 2011 avviste Høyesterett en anke fra en mann som hadde fått bot fordi leiren hans var til ulempe. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

I kjennelsen fra ankeutvalget gjengis en beskrivelse av leiren fra lagmannsretten. Der står det at mannen hadde satt opp:

...en leir med lavvo, utendørsgrill, bålplass, vedsekker, trillebåre og diverse utstyr nedpakket under presenning. Lavvoen var innvending innredet med bord, stoler, sovesenger og støpejernsovn med pipe. Utstyret til leiren ble fraktet til området ved bruk av bil med tilhenger.

Det står også at mannen ved noen anledninger lot leiren stå mens han overnattet andre steder.

Lagmannsretten hadde ment at mannens leir var såpass omfattende at den kunne «utgjøre både fysiske og psykiske stengsler for allmennheten for øvrig som kan kvie seg for å benytte et område som nærmest fremstår som 'privat'». Siden Statsskog, som var grunneier, blant annet skal tilrettelegge for at allmennheten kan bruke naturområder, utgjorde leiren ifølge utvalget en ulempe for Statsskog.

Ankeutvalget var enig i denne vurderingen og avviste anken.

Selv om du kan telte eller slå leir lenge på høyfjellet eller langt fra bebyggelse over lang tid, er det altså grenser for hvor stor og omfattende leir det er lov sette opp – og hvor lenge den kan bli stående.

Lar teltet stå

Linn Elise Jakhelln er kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen Norsk Friluftsliv. Hun forteller er det noen som telter på samme sted over lang tid.

– Her i Oslo er det en del folk som setter opp telt på Langøyene og lar det stå der, sier hun.

Linn Elise Jakhelln er kommunikasjonsrådgiver i Norsk friluftsliv. Hun understreker at det er viktig å ikke etterlate søppel i naturen. Foto: Norsk friluftsliv

Jakhelln forklarer at man bør passe på at leiren ens ikke ødelegger for andres mulighet til å bruke naturen:

– Det handler litt om at man ikke skal okkupere et område så andre ikke får tilgang til det.

Sporløs ferdsel

Det er også andre hensyn man bør ta som ikke nødvendigvis er nedfelt i loven, ifølge Jakhelln. Hun sier det viktigste er å følge prinsippet om sporløs ferdsel:

– Man skal ta med seg alt man har tatt med seg ut i naturen med hjem igjen. Som en bonus kan man også gjerne ta med seg andre ting man kommer over, for eksempel søppel og plast. Ta gjerne med en pose det kan samles opp i.

Det er det flere grunner til å gjøre, mener Jakhelln:

– Én ting er naturen og dyrene. Plast kan bli til mikroplast, som er skadelig. Men det er også greit å ta hensyn til at flere nordmenn skal ha en hyggelig sommer i naturen. Det er ikke like hyggelig å komme til en teltplass med tomme ølbokser.

Bålforbud

I Norge er det et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. Det betyr at det er forbudt å tenne opp bål og grill, inkludert engangsgrill, i eller i nærheten av skog og annen utmark, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Årsaken er stor fare for gress- og lyngbrann.