– Når jeg sitter med et problem og det åpner seg opp og ting løser seg, stortrives jeg. Men jeg stortrives også ute på tur, med bikkja, sier Geir Klepaker.   Foto: evy kavli

– Mye mer interessant å være politiker enn det jeg trodde på forhånd

På heimebane

Et møte med aktuelle personer på deres heimebane.

Navn: Geir Klepaker

Alder: 47 år

Sivil status: Gift, ei datter

Bor: Isfjorden

Jobb: Robotingeniør

Aktuell som: Første kommunestyremedlem fra MDG Rauma


– Når ble MDG Rauma dannet og av hvem?

– Det ble dannet for tre år siden, i god tid før kommunevalget. Jeg har alltid vært engasjert i lag og foreninger og vet at ting tar tid. Ideen om å starte et parti kom etter at jeg begynte å bli mer miljøengasjert. Jeg kalte inn til et åpent, grønt møte og da dukket det opp mange flere enn det jeg hadde forventet. Dagen etter dannet vi partiet. Når det var tid for å lage liste var det ingen som ville stå øverst. Da måtte det bli meg.

– Hvordan er det å være politiker?

– Veldig interessant, mer en det jeg trodde på forhånd. Men det er uvant. Når næringslivet er i møter, vil alle det samme. I kommunestyret er det omvendt. Alle drar i alle retninger. Men det er ikke så avskrekkende som jeg trodde.

– Hvilke fanesaker har dere?

– Det er jo miljø. Vi mener blant annet at reiselivet satser litt feil her. Det unike vi har her fortjener bedre enn masseturisme. Det er lett å satse på masseturismen; der er det alltid lett å tjene penger raskt. Jeg tenker det er viktigere å satse på dem som setter pris på det unike vi har. Det er for sent å angre når vi først har fått masseturisme.

– Så du er imot gondolen?

– Ja, for den er bygd på masseturisme. Romsdalseggen er et enormt produkt og jeg synes vi ødelegger litt av den opplevelsen vi får, med en gondol. Spesielt hvis folk begynner å gå motsatt veg. Naturen er jo fri, så vi kan jo ikke nekte de det.

– Du er ikke herfra, hører jeg?

– Nei, jeg er fra Nittedal. Broren min og kona hans, som fikk jobb som dyrlege i Isfjorden, kom hit først i 1996. Jeg er veldig glad i å stå på ski og kjørte opp hit 28 ganger i løpet av 1997. Da fant jeg ut at jeg like godt kunne flytte hit. Det gjorde jeg 1998. Da hadde jeg ikke bodd noe særlig andre steder enn i Nittedal, annet enn under utdannelsen.

– Kom du flyttende alene?

– Ja, og jeg flytta rett inn i Dalsbygda. Vi leide et hus på en gård der – uten mobildekning. Jeg husker meldingene raste alltid inn rundt en sving på veg ut av bygda. Det var veldig OK å ikke ha mobildekning etter at man kom flyttende fra Oslo.

– Hva gjorde du i Oslo?

– Jeg drev databutikk i Kongsberg. Den startet jeg med siste året på skolen. Jeg etablerte så Unitech AS etter endt utdannelse. Da jeg kom hit startet jeg en databutikk på Åndalsnes også. Det ble tre ting å holde styr på.

– Hvor lenge holdt det?

– Et par år. Det ble for mye og jeg måtte velge. Enten Unitech eller data. Jeg slutta med databutikkene.

Gårdeier: Geir Klepaker eier Vollan 11 og er også engasjert i sentrumsforeningene.   Foto: Evy Kavli

– Hva driver Unitech med?

– Vi lager og bygger maskiner for tekstilindustrien. Vi har spesialisert oss på solskjermingsindustrien. Mens jeg drev det selv, hadde jeg to ansatte. Men så ble jeg syk, 31 år gammel. Jeg fikk noen runder med lymfekreft. Da det var over, og det hadde gått ett par år, mistet jeg en god ansatt. Da hadde jeg lyst til å gi opp. Men broren min sa til meg: man legger ikke ned en business som går godt. Han tok over og vi to dannet et nytt firma sammen, Unitech Machines AS. Nå har han ansvaret for den daglige driften og jeg er ansatt. Han liker å satse så det fungerer veldig bra. Hovedkontoret er i Oslo og vi er åtte ansatte. Vi har en programmeringsstab på fire-fem stykker i Warszawa og bygger nå maskinene våre i Krakow. Jeg holder mitt andre firma litt i drift også; tar vare på de gamle kundene.

– Hvordan har koronatiden vært?

– Det har gått greit. Jeg har jo alltid sittet her med hjemmekontor, så det er ikke noe nytt. Dagen min er rolig, med passe ansvar. Jeg er den typen som lett blir stresset opp, og jeg legger meg ikke før jeg har blitt ferdig med det jeg driver med. Jeg er opptatt av å behandle andre, slik som jeg forventer andre skal behandle meg.

– Men du har engasjert deg i klatremiljøet også?

– Ja, jeg har sittet ni år i styret i Romsdal Tindegruppe. Jeg har vært med å bygge opp klatrefasiliteter i Molde, blant annet, der 99 prosent av medlemmene var. Jeg har også jobbet med å få til en klatrevegg her lokalt. Vi mistet jo veggen på Aak, som ble demontert og satt opp i Måndalen. Den lå litt ugunstig til og ble litt lite brukt. Etter noen år uten klatrevegg, fikk vi klatreveggen på Tindesenteret. Ellers har jeg vært med på å bygge opp Stallen, hytta i Hestebotn, de siste åra. Jeg liker slike dugnadsjobber.

– Du er gårdeier på Åndalsnes også; hvordan ble du det?

– Jeg har alltid vært forsiktig med penger, siden jeg bare har drevet for meg selv. Men det gikk litt godt og så kom Vollan 11 for salg. Jeg gikk mange runder med faren min, før jeg bestemte meg for at Unitech skulle kjøpte gården. Den består av fem leiligheter og to butikklokaler. Jeg har alltid vært veldig lett å engasjere, så jeg ble også medlem av sentrumsforeningen. Da gårdeierforeningen ble etablert, sa jeg ikke nei til å bli med der heller.

– Du har gjort en stor jobb på taket ditt også – lagt solcellepanel. Hvorfor det?

– Det er fordi jeg er opptatt av miljø. Jeg har hatt anlegget i snart to år og går snart i null i nedbetaling i forhold til miljøet. Økonomisk tar det nok noen år til. Jeg er ikke selvforsynt. Da jeg kjøpte huset brukte vi 45.000 kilowatt strøm i året. Det er et stort og gammelt hus, men nå er det isolert, og forbruket er redusert ned til det halve. Vi har produsert vel 10.000 kilowatt på anlegget.

– Hva betyr Rauma for deg?

– Jeg tenker Rauma er et sted jeg vil bli gammel i.

– Er det noe du savner her?

– Nei, egentlig ikke. Det henger litt sammen med at man kan ikke forvente at man skal ha alle mulige tilbud på et lite sted. Siden jeg sitter alene på jobb hele tida, drar jeg et par turer i uka til Åndalsnes og spiser lunsj. Ellers kan jeg savne det at vi kunne ha satt oss ned og dra litt sammen når det gjelder by og bygd.

– Hvis du fikk bestemme – hva ville du ha gjennomført?

– Det er en ting; hvorfor er det ikke sykkelsti til Brønnsletta? Da byggefeltet ble bygget ut, var det bestemt at det skulle være sykkelsti opp dit. Enda er ikke den på plass. Det er mange som bor der og vegen er ikke akkurat i en 60-sone. Det er 80 oppover der. Er det krav til lekeplass i et byggefelt, sørger kommunen for at utbygger fullfører. Jeg synes det er greit å fullføre ting.

– Hvilket forhold har du til festivalene?

– Lite. Jeg liker å gå i fjellet når det ikke er så mye folk. Jeg kan delta på et foredrag i forbindelse med fjellfestivalen. På RaumaRock har jeg vært kun to ganger. Men det er bra for stedet at de finnes.

– Hva er du opptatt av i fritiden?

– Jeg er veldig glad i å gå på tur. Jeg går mye alene, men liker å gå tur med andre også. Men det er mest avkoplende å gå alene. Ellers pusler vi å pusse opp på en husmannsplass på Sekken som vi har. Er det finvær, liker jeg meg veldig godt på sjøen. Vi kan dra ut etter jobb, og spise middag om bord. Det blir som regel korte turer. Ellers liker jeg alle form for turer, og er en hobbyklatrer. Jeg har egentlig høydeskrekk og de første turene på våren, kjenner jeg litt. Jeg husker også med gru, min første tur opp Sauefonnholet. Jeg satt også på innerste setet i bilen opp Trollstigen. Men jeg er mye bedre nå. Høyde er noe man må venne seg til.

– Hvor går ferien?

– Stor sett i Norge. I fjor var vi i Geiranger en kort tur, samt en helg på Unionen Øye hotell. I år hadde vi bestilt en langhelg i Ålesund, men måtte kansellerer på grunn av koronaen. Men den skal vi ta senere. Vi var noen turer i utlandet i en periode da vår datter har studert i mange land. Ellers holder vi oss mye hjemme – også før koronaen.

– Hva opptar deg mest lokalt?

– Jeg er litt bekymret for sentrum og parkeringsmulighetene. Det er mange som bor der og veldig få som har egen parkering. Jeg er litt opptatt av hvordan vi kan løse dette på sommerstid. Det vil bli flere biler, uten tvil. Det er et bra sentrum, men det må fungere, slik at de lokale får lyst til å dra dit. Det er viktig.