Krisetiltak på totalt 280 milliarder kroner

Virusutbruddet vil ha stor innvirkning på norsk økonomi og trekke aktiviteten betydelig ned den nærmeste tiden. Prislappen anslås til 280 milliarder kroner

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Jan Tore Sanner (H) forsvarer den høye kostnaden for koronatiltakene.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nyheter

– Samlet sett koster de økonomiske tiltakene mot koronakrisen 280 milliarder, hvis du inkluderer utsatt skatt og avgift og lånegarantiene, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til DN.

I en pressemelding fredag skriver Finansdepartementet at de økonomiske tiltakene som nå iverksettes, vil motvirke inntektsbortfallet og bedre likviditeten i norske bedrifter og husholdninger med om lag 280 milliarder kroner.

Til sammenligning var samlet verdiskaping i fastlandsbedriftene rundt 600 milliarder kroner per kvartal før virusutbruddet.

Regjeringen forsvarer pengebruken.

– Disse tiltakene vil bidra til at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom denne tøffe tiden, slik at folk fremdeles har jobber å gå til når denne krisen er over, sier statsminister Erna Solberg (H) i pressemeldingen.

66 milliarder til å sikre inntekter

Den oljekorrigerte budsjettbalansen svekkes med 111 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementets anslag. Det skyldes både økonomiske tiltak for å hjelpe bedrifter og privatpersoner, økte utgifter for staten og reduserte skatteinntekter.

Ifølge departementets anslag , koster de økonomiske tiltakene drøyt 66 milliarder kroner i 2020. Av disse går 24,5 milliarder kroner til å motvirke inntektstapene til bedriftene og 18 milliarder kroner til å motvirke inntektstap for privatpersoner. I tillegg ligger det 8,7 milliarder kroner i krisetiltak til luftfarten. I anslaget settes det av 10 milliarder kroner til å dekke tap i den nye lånegarantiordningen, som regjeringen også legger fram fredag.

Beregningene omfatter ikke flere av tiltakene som Stortinget torsdag ba regjeringen legge fram, og prislappen kan derfor bli enda høyere, ifølge DN

Skatteinntektene anslås å bli 24 milliarder kroner lavere enn det som ligger i budsjettet, og utgiftene til dagpenger øker med 16 milliarder kroner. Økningen i sykepenger anslås til 5 milliarder kroner.

Departementet venter at aktiviteten i fastlandsøkonomien vil gå ned med 15–20 prosent den nærmeste tiden, før den tar seg opp igjen. Fastlands BNP anslås å falle med 1 prosent i 2020.

– Høy usikkerhet og lavere aktivitet vil føre til at forbruk og investeringer blir utsatt. Svakere vekst hos Norges handelspartnere vil også redusere etterspørselen etter norske eksportvarer, heter det i pressemeldingen.

Stor usikkerhet

Departementet understreker at alle anslagene er usikre. De baserer seg på at de strengeste smitteverntiltakene vil vare i to måneder. Kortere eller lengre varighet vil slå kraftig ut i kostnadsanslagene, påpekes det.

– Økonomene i embetsverket har lagt et tall til grunn. Det må de gjøre for i det hele tatt å klare å lage prognoser. Det er rent teknisk og overhodet ikke basert på noen helsefaglige vurderinger. Vi rakk ikke å gjøre en sannsynlighetsvurdering av dette nå, og det understreker hvor usikre prognosene våre er, sier Sanner til DN.

Han tilføyer at det kommer en ny proposisjon neste fredag der dette kan bli belyst ytterligere.

(©NTB)