Leserbrev

«Mine» fjell (jf. allemannsretten)

Anders Øverbø. 

Nyheter

Helt siden midten av tenårene har jeg brukt mye av fritida min i fjella i Rauma, som jeg er veldig glad i og gjerne deler med andre. Gjennom mitt engasjement i Bondelaget har jeg vært med på å legge til rette for at allmennheten skal ha mulighet til å bruke den fantastiske naturen vår.

Vi har mange gode eksempler på lokalt initiativ for å åpne Rauma- naturen for innfødte og gjester. Gode eksempler er stien rundt Herjevatnet og skianlegget på Skorgedalen bygd på dugnad, med lokale midler i tillegg til offentlige støtteordninger (I tillegg har vi mange hytter som er tilgjengelig for allmennheten, og milevis med merkete stier).

Når nå delvis utenlandske investorer kommer for å tjene penger på «mine» fjell, ved å bygge en gondolbane som skaper usikkerhet for en annen vellykket naturbasert attraksjon, så vil jeg rope stopp! Å kopiere andre sin suksess er risikabelt. Et av suksess kriteriene som blir framhevet med Loen Skylift, er lokal forankring gjennom lokal finansiering der utbyttet blir reinvestert lokalt. Når lokal finansiering ikke er mulig i Rauma, er da den lokale forankringen med to styrerepresentanter og bare sju prosent av aksjekapitalen, god nok?

Når kommunestyret nå skal vurdere om reguleringsplanen belyser saka godt nok slik den er framlagt, vil jeg be representantene innstendig om å se på konsekvensene for Romsdalseggen. Konseptet Romsdalseggen er en suksesshistorie for Rauma, med store ringvirkninger for lokal turisme. Dette er bygd opp over år med målretta arbeid fra næringa, og det er forventninger om ytterligere vekst. Er gondol-prosjektet sine konsekvenser for Romsdalseggen godt nok belyst? Har vi råd til å ta sjanser med den merkevaren Romsdalseggen har blitt for Rauma?

Etter år med gyroinfeksjon, er Rauma elv nettopp friskmeldt. Det som nå skjer med «mine» fjell, minner meg om da lakselorden drog rundt blant lutfattige bønder i Romsdalen og kjøpte opp fiskeretter i Rauma elv. Det ble en del sesongarbeid til bygdefolket ut av det, men 150 år etter, er det fortsatt lakselorden som eier fiskerettene.