Debatt:

Svar til Torbjørn Rødstøl og Reidar Brude om E136

Helge Orten og Lars Olav Hustad på E136 i Romsdalen, ved Skiri.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Nyheter

Kommunestyrerepresentantene Torbjørn Rødstøl og Reidar Brude stilte spørsmål om E-136 i forrige kommunestyremøte. Torbjørn Rødstøl sendte også inn sitt spørsmål som leserinnlegg i ÅA. Her er svaret som ble gitt av undertegnede:


Først vil jeg minne om målet med prosjektet E136 Flatmark-Monge-Marstein som er:

1: Færre trafikkulykker.

2: Bedre framkommelighet.

3: Redusere fare for skred inn på veg.

4: Redusere tallet på boliger som er utsatt for støy og støvplager.

5: Dette er et krevende prosjekt og det er svært mange ulike interesser som må avveies i arbeidet.


Blant disse er:

1: Vern av Rauma elv.

2: Nasjonalt laksevassdrag.

3: Forvaltningsplan for Istra- og Raumavassdraget.

4: Romsdalen landskapsvernområde.

5: Verdifullt kulturlandskap.

6: Verdifullt friluftsområde.

7: Raumabana.

8: Nasjonal verneplan.

9: Automatisk freda kulturminner.

10: Interessene til innbyggerne som bor i området


Det foreligger reguleringsplan for E136 Monge-Marstein fra 2003 og kommunedelplan for E136 Flatmark-Monge fra 2008.

Hvorfor mener Statens Vegvesen at det er nødvendig å utrede flere og andre alternativer enn det som ligger til grunn for vedtatt kommunedelplan for strekningen?


Noen momenter:

1: Reguleringsplanen (E136 Monge-Marstein) inneholder løsninger som ikke samsvarer med dagens vegnormaler.

2: Løsningene som er skissert i vedtatt kommunedelplan E136 Flatmark-Monge (2008) er umulig å gjennomføre uten å komme i konflikt med Rauma elv. Det må bygges midlertidig anleggsveg i elva for å kunne bygge fiskestier med tilhørende murer eller en sommersykkelrute parallelt med europavegen.

3: Tilkomst til gardene på Flatmark er ikke løst i kommunedelplanen fra 2008. Samme problemstilling har vi for tilkomst for enkelte dyrka areal og friluftsområder.

4: Tunnelløsningene vist i kommunedelplanen fra 2008 og reguleringsplanen fra 2003 må justeres noe pga. reviderte skredfarevurderinger, endringer i tunnelnormaler og endrede krav til kurvatur.

5: Det er ønskelig å legge til rette for en vegklasse med større fart enn det kurvaturen og løsningene i gjeldende plan tillater.

6: Krysningspunktet mellom E136 og jernbanen i kommunedelplanen E136 Flatmark-Monge har ei løsning som gjør at det blir svært krevende og dyrt å opprettholde trafikk på veg og jernbane i byggeperioden.

7: Rauma kommune stilte krav om sammenhengende gang- og sykkelveg gjennom Romsdalen. Vegvesenet ønsker å lege til rette for dette.

Og til slutt:

8: Det er avsatt 970 mill. kroner til prosjektet. Det er krav om å utrede flere alternative løsninger mellom Flatmark og Skiri for å se om det er mulig å realiserer prosjektet innenfor vedtatt økonomisk ramme.


Nettopp fordi det er mange krav knyttet til strekningen bør man ikke utelukke noen alternativ tidlig i planprosessen. Det arbeidet som pågår nå skal nettopp bidra til å få klarhet i konsekvensene ved valg av de ulike traseene.

Det er viktig at alle berørte og andre som ønsker å engasjere seg i arbeidet benytter anledningen til å gi innspill slik at konsekvensutredningen blir så god og fullstendig som mulig.

Nå er det skissert et relativt stort planområde og flere vegalternativer, slik at man sikrer en bredere medvirkning fra berørte parter. Arbeidet som pågår nå skal bringe klarhet i alle momenter ved de ulike trasealternativene. Det vil ikke være naturlig å ta initiativ til å avgrense antall alternativ som utredes før denne konsekvensutredningen blir gjennomført. Det er jo nettopp konsekvensutredningen som skal bringe fram kunnskap.

Ordføreren vil bidra til at kommunestyret får god informasjon og gode beslutningsunderlag når kommunen som planmyndighet skal behandle sakene.


Hvordan blir kommunestyret involvert i prosessen videre?

1: Forslag til planprogram oversendes til kommunen for vedtak. Vedtak gjøres i juni

2: Konsekvensutredning og reguleringsplan utarbeides og sendes over til kommunen for offentlig ettersyn. Dette skjer høsten 2019.

3: Kommunen godkjenner reguleringsplan i februar 2020.

Kommunestyret får med andre ord god anledning til å engasjere seg i arbeidet.


Hvordan blir grunneiere og naboer til planarbeidet involvert?

Det er viktig at alle berørte og engasjerte benytter anledningen til å gi sine merknader til planprogrammet som nå er ute til høring. Alle grunneiere og interesseorganisasjoner har mottatt dette. Tilsvarende mulighet til å gi innspill blir det når konsekvensutredning og reguleringsplan sendes ut på høring i perioden oktober/november 2019. Høringsperioden blir minst 6 uker.

Det legges også opp til medvirkning og folkemøter i november 2019, dvs i forkant av at reguleringsplanen kommer til behandling i kommunen.

Alle som blir berørt av planarbeidet får anledning til å medvirke i planprosessen.


Stikkord her er:

1: Alle grunneiere blir tilskrevet med brev ved varsel om oppstart og senere ved høring av planforslag.

2: Det er holdt åpent møte i høringsperioden for varsel om oppstart/høring av planprogram.

3: I høringsperioden for selve planforslaget vil det bli holdt minst ett åpent møte der Statens vegvesen legger fram aktuelle tegninger og illustrasjoner, samt forklarer planene. Møtene vil bli holdt lokalt og berørte grunneiere og naboer til planområdet blir spesielt invitert.

4: Kommunen og Statens vegvesen er tilgjengelig ved direkte kontakt gjennom hele prosessen.


Ordføreren vurderer det derfor slik at både Kommunestyret og berørte parter blir godt involvert gjennom hele planarbeidet. Det er viktig at kommunestyret benytter de muligheter det har til å medvirke til at prosess og planer blir gode og så langt råd er ivaretar de mange hensynene som må avveies i denne saken.


Og helt avslutningsvis;

Hva risikerer vi dersom skissert framdriftsplan ikke holdes?

Viktig med god framdrift slik at prosjektet ikke ramler ut av Nasjonal Transportplan (NTP), og blir forbigått av andre prosjekt. Vegmyndighetene prioriterer prosjektet høyt og legger derfor stor vekt på å ha ei god framdrift.


Svar til Reidar Brude vedr. Veblungsnes:

Formannskapet gjorde følgende utsettelsesvedtak: Saka utsettes inntil kommunestyret kan gjennomføre en befaring på Veblungsnes. Representanter fra Statens vegvesen og evt. andre relevante parter oppfordres til å være med på befaringa.

Formannskapet oppfordrer SVV til å vurdere flere alternativer for trafikksikre veiløsninger gjennom Veblungsnes. Det skal arrangeres et møte mellom politisk ledelse, rådmann og SVV om saken også, dette møte er ikke berammet enda.


Lars Olav Hustad
ordfører