– Livet består av mange valg og utfordringer, sier pappa Even Østigård «dagen derpå». Mamma Mariell sier det ikke helt har gått opp for henne ennå hva som er i ferd med å skje. Hun innrømmer at det har gått fort i svingene. Hun har allerede pakket kofferten og passet ligger klart. Nå blir det tur til England over helga. Kan skjønne gutten trenger mamma i en slik overgangsfase.

– Vi har vel ikke gjort så mye annet enn andre foreldre, sier Mariell beskjedent.

Hun mener de som mamma og pappa bare har fulgt opp ungene sine, støttet dem i valg de har kjørt og kjørt mange mil i bil for at de skulle få realisere drømmene og ambisjonene sine.

– Vi så tidlig den indre driven han alltid har hatt, sier Even.

Han viser til at Leo startet med fotball på plena rundt huset og aller helst ikledd ei eller annen drakt av et lag han så opp til. Så snart han fikk lov, ble horisonten utvidet til å omfatte fotballbana på Øran, sammen med kompiser, gjerne noen som var litt eldre og ikke minst større. Det satte Leo på tidlige utfordringer.

– Jeg skjønte tidlig at han virkelig kunne bli god, sier Even og viser til at han så innstillingen og talentet.

Mariell forteller at hun av og til syntes det nesten ble i meste laget og at kroppsspråket til gutten ikke alltid var like sympatisk når de andre på laget ikke viste den innsatsen som Leo forventet.

– Han har alltid ligget litt foran jevnaldringene i prestasjonene, mener Even og forteller at mange vurderinger lå til grunn da Leo ble en del av Akerakademiet i Molde som 11-åring. Bilturene til Molde har blitt mange, men for det meste som rein glede.

– Det ble nesten slik at vi «slåss» om å få kjøre til Molde og bruke tid der i stedet for å være heime med de andre ungene, middag og lekser, sier Mariell med et smil.

Hun legger til at vurderingene med å ta sporten videre fra Åndalsnes til Molde hadde de allerede vært litt gjennom da søstera Rikke valgte å gå til Molde for å bli bedre i håndball.

– Det vil alltid være ulike meninger blant folk om slike valg og det var det nok her på Åndalsnes også da Leo meldte overgang til Molde. Men det har vi i grunnen ikke brydd oss så veldig mye om. Vi så iveren hans etter å bli best og å ta dette med fotball langt. Vi så vinnerskallen, sier Even og legger til at Leo helt sikkert ikke hadde vært der han er i dag om han hadde fortsatt med å spille på ÅIF.

Han legger også til at Molde var veldig på og flinke til å involvere Leo i laget. Gutten var bare 15 år da han flytta til Molde.

– Jeg er opptatt av at han nå tar steget når muligheten byr seg. Jeg hadde muligheten til å gå til Vålerenga da jeg var 20, men det ble aldri noe av fordi jeg søkte det trygge. Sånn er livet. Om jeg hadde gjort det, hadde jeg kanskje ikke blitt pappa til Leo en gang, sier Even og filosoferer over livets valg og tilfeldigheter.

Mariell legger ikke skjul på at det å flytte til et nytt land og en ny kultur er noe mer enn når Leo gikk til Viking og Stavanger.

– Ja, jeg innrømmer at jeg er bekymret for at han ikke skal få det så lett, men jeg vet også at han er tøff. Men slik er det med oss alle. Å søke tryggheten er det enkleste, sier hun.

Even viser til at det heller ikke er bra om han om ti år ser seg sjøl i speilet og angrer på at han ikke gjorde det han nå har gjort. Kanskje kunne han ikke si nei til den muligheten han nå fikk.

– Kan Brighton være et springbrett for å komme inn på enda større lag seinere?

Even er ikke i tvil. Muligheten er der om han holder seg frisk og rask og får trent godt. Marginene er små for å lykkes og Even ser ikke bort fra at det kan gå fortere enn de fleste tenker. Et Premier League-stempel i panna er dessuten et kvalitetsstempel som gir nye muligheter både når det gjelder større lag og landslag.

– Hva med penger og glamour?

– Jeg tror han er mentalt sterk nok til å takle det og det er litt av budskapet han har fått med seg. Det blir nok mange pappasamtaler på telefonen framover når utfordringene kommer. Jeg har sagt at han må snakke med beina og bruke hodet. Media i England blir nok på i en helt annen virkelighet og det tåles ikke mange feilgrep. Sunt norsk bondevett har vi snakket mye om og hva som er forskjellen på rett og galt. Men det er ikke like enkelt alltid, jeg skjønner det. Men jeg forventer at det skal gå bra og vi er en stor familie som kommer til å si fra om han blir vel cocky. Ingen av oss vil at han skal få nykker.

– Blir Brighton nå det nye reisemålet?

– Ja, sier begge foreldrene. Mariell drar allerede like over helga. I september en gang reiser alle for å hjelpe til med etableringen.

– Er dere stolte?

– Ja, vi er det, kommer det nølende fra begge foreldrene, etterfulgt at et forsiktig smil.