Sauebonden i Torvika mener det er nærliggende å tro at det er varmen i sommer som har gjort at mange sau trekker ned fra fjellet.
– De søker ned i områder med mer trær og skygge, sier Hagen, som sjøl titt og ofte har måttet geleide dyr opp igjen fra sandtaket i Skorgen.
– Men så kommer de gjerne ned igjen neste dag, sier hun og peker på det hun mener er ei stor utfordring både for ho og mange andre bønder.
– Det er dårlig med utmarksgjerder. Det er mange som har gjerdeplikt, men som ikke overholder den, sier hun og legger til:
– Noen har kanskje sluttet å drive gard sjøl og vedlikeholder ikke gjerdet lenger, andre steder er det blitt feriehus. Det er nok ikke alle som er klar over at de har gjerdeplikt heller.
– Hvem er pliktig til å gjerde?
– Alle som eier jord mot utmark har gjerdeplikt. Det bruker å stå i skjøtet til tomta om man har det. Og står det en gammel gjerdeskare, er man pliktig til å holde den ved like, svarer hun.
– Kilometervis uten gjerde
Skogbrukssjef i Rauma, Rune Horvli bekrefter det Hagen sier.
– Det er gjerdeloven som beskriver rettigheter og plikter og vanligvis er slike ting avklart i dokument som er knytta til garden, – det kan være i jordskiftedokument eller andre rettsgyldige dokument. Før, når alle garder hadde dyr var ikke dette noe problem, da var det gjerder mellom innmark og utmark som hindret dyr i utmark å komme inn på innmark.
Gamal tradisjon blir henta fram - skal gi mat til husdyra
Horvli sier videre at når gardsbruk legges ned, er det mange som tror at de ikke trenger å holde ved like utmarksgjerdet.
– Men det er feil. Med et gardsbruk følger det mange rettigheter og herligheter, men også plikter. Det er det viktig å være oppmerksom på, sier han videre.
– Er det slik at pliktene kan variere fra eiendom til eiendom?
– Som regel har alle garder ei strekning der hvor de har plikt til å holde utmarksgjerde, svarer Horvli og forteller at det i Rauma er kilometervis uten gjerde rundt omkring i kommunen.
– Men det er ikke opp til kommunen å gjøre noe med det. Det er en privatrettslig sak som man må ordne opp seg imellom, eller få politimyndighetene til å se på det, – men jeg vet ikke om en eneste sak som har endt der.
Han legger til at Fylkesmannen har ei ordning hvor man kan søke, via kommunen, om midler til sperregjerde for organisert beitebruk. Han forteller at én søknad for Isfjorden-området er inne nå.
– Men i første omgang må man fikse utmarksgjerdet.
– Er det det at folk ikke kjenner pliktene sine som gjør at det mangler så mange utmarksgjerder?
– Det kan også være at de ikke vil være kjent med pliktene sine.
Kan bli tvunget til å slakte halve buskapen
– Ikke dårlig beite til fjells
Sauebonde, Monica Hagen, sier at det i tillegg til å være irriterende for noen å få sau ned i hagen, også utgjør en sikkerhetsrisiko at dyr på utmarksbeite får vandre så langt ned de vil.
– De kan jo bli påkjørt. Jeg reiser ikke bort mer enn ei uke på sommeren, det er det jeg tør. Og da må jeg ha folk klare til å hjelpe meg om det skjer noe mens jeg er vekke, sier hun.
Tørken får konsekvenser
Ifølge Hagen er det verken dårlig beite eller vannmangel som gjør at dyra har hatt en tendens til å trekke ned i sommer.
– I fjellet er det greit beite, det er kun på toppene at det begynner å bli dårlig, sier hun.
Heime på garden er stoda en helt annen.
– Der er det brunsvidd, og når dyra kommer ned for godt må jeg gi dem av vinterforet.
Hun forteller at hun etter andre slåtten innså at hun må redusere antall dyr, – spørsmålet blir bare hvor mange.
– Nå er jeg helt avhengig av en god tredje slått, sier hun.
Avlingsskadene kan koste 1,1 milliarder