Vi møter Åge Aleksandersen backstage bare 20 minutter etter at han har spilt i to timer og ti minutter, for et Rauma-publikum som så ut til at de kunne blitt der to timer til.

Publikum var med

– Jeg må bare ha meg en brødskive og litt rødvin, sier Åge, og glemmer glasset, slik at han må komme tilbake for å hente det igjen.

– Jeg har ikke landet enda, som du ser, flirer han.

For også han var kjempefornøyd med konserten.

– Jeg er strålende fornøyd, sier han mellom munnfullene med brødskive med salami.

– Det var en fin kveld. Bandet hadde løse skuldre og slapp jakke, samtidig så låt det stramt og fint. Vi er godt fornøyd.

– Du skrøt også veldig av publikum fra scenen.

– Når et publikum er så til stede under hele konserten som de var her i kveld ... du vet, det er jo både lette sanger men også mer tungt stoff i det vi framfører, uten at det gjorde at publikum faset ut. De var helt med, hele veien. Og da blir vi på scenen veldig glade.

Lei av fire pils

– Jeg la merke til at publikum også er med på de helt nye låtene.

– Ja, det er bra!

– Men det var jo også mange Åge-klassikere i kveld. Er det noen låter du er lei av å spille?

Åge tenker en stund. Så kommer det, litt lavt, og med et smil:

– Ja, det er det.

– Men du vil ikke si hvilke?

– Jo. tja ... Jeg skal innrømme at «Fire pils og en pizza,» har jeg vært jævlig lei av. Men nå har vi fått pakket den inn i litt musikalsk drakt, så nå er den nesten som ny.

– Ja, jeg la merke til at flere av låtene kommer med nye arrangement.

– Ja. Vi prøver på det.

– Er det for å gjøre det mer interessant for dere også, slik at dere ikke går lei?

– Ja, det er et poeng i seg selv. Men samtidig så har vi så mange sanger å velge i at vi bytter også ut litt låter underveis i turneen.

Lang festivalkonsert

Åge og Sambandet spilte i to timer og ti minutter. Som er langt til å være en festivalkonsert. Ofte må Åge og Sambandet korte ned settet sitt på festivaler, slik at det kommer på en time et kvarter, opp til en og en halv time. Men Åge liker best å få spille så lenge som de vil.

Og også Raumarock fikk litt kortere konsert.

– Vi kortet litt ned i dag også, vi gjorde det. Den kunne blitt enda lengre, sier han og humrer.

– Du holder koken, må jeg si.

– Det er jo litt av poenget når man først reiser rundt på denne måten, som jeg gjør. Men tilbake til det vi snakket om: Det var et fint sett for en kveld som dette, hvor det både var musikk før og etter oss.

Men han understreker at de fikk spile nesten førti minutter lenger enn man vanligvis gjør på festivaler.

Ramlet av scenen

– Gitarist Skjalg Raaen er jo litt av et blikkfang på scenen, og er litt av en showmann og ...

– Han e klin gærn, avbryter Åge.

– Jeg så det at han fikk deg til å miste fatningen og komme ut av et vers på Rio de Janeiro.

– En dag havner han utenfor scenen. Det garanterer jeg.

– Du hadde jo et uhell med å ramle av scenen selv, under Eikerrock. Går det bra nå?

– Det går bra, ja. Det kunne gått mye verre.

– Du så for deg avlyst turne?

– Om det hadde gått så ille som det så ut til først tror jeg ikke jeg kunne ha sett for meg noe som helst etterpå.

Alle vi som var på konsert på RaumaRock er nok g lade for at ikke det skjedde!