Jeg skal innrømme det. Tom Mathiesens stemme som sier «Universet! En uendelighet av stjerner og planeter» går gjennom hodet på meg der jeg står og padler midt i elven Istra i Rauma.
Se bildeserien over for å ta del i hele turen!
– Jeg er så dritlei av fokuset om at alle må slutte å bruke plast!
Ikke ramle
Ja, jeg skrev står. For i Stand up padling, forkortet SUP, så står man på et brett, som kan minne om en lett utgave av et surfebrett. I hendene holder man en lang åre, og så er det å padle seg nedover elven, mens man forsøker å ikke ramle ut i elven.
Sammen med meg er en familie, bestående av Roy Bruno Haugen, Kristin Gyldenskog og tenåringene Kristina Gyldenskog-Aabø og Christian Gyldenskog-Aabø. I tillegg har vi guidene fra Friluftslek, som arrangerer disse turene. De heter Asgeir Rusti og Thomas Berge Foyn. Sistnevnte har også tatt med sin mor, Ingrid Berge.
Som i jungelen
Men selv om tankene går til Brødrene Dal og elven Overfloden, føles turen mest som at man er i jungelen, midt på elven Amasonas. Det er interessant å se skogen i Rauma fra en helt annen synsvinkel enn man er vant til.
Bak meg hører jeg plutselig et plask. Roy Bruno Haugen har mistet balansen og faller av brettet og ned i elven. Heldigvis er ikke Istra verken særlig dyp eller stri etter all denne tørken, så det går greit. Litt kaldt, kanskje, men Roy tar det hele med godt humør.
– Det var en laks som hoppet opp på brettet, sier han med glimt i øyet.
– Laks i Istra?
En av guidene bak meg stiller seg nå litt skeptisk.
– En ørret, kanskje.
Ti år med Trollveggen Triathlon: – Vi vil ha mest mulig snø!
Ga mersmak
Friluftslek arrangerer slike turer både på Istra og Rauma. Men når de har med seg nybegynnere som oss velger de Istra, da den er lettest å begynne med. Skjønt, helt nybegynnere er ikke familien som er med oss.
– Vi prøvde dette for to år siden, sier mamma Kristina. – Og det ga mersmak, så da tok vi en tur i år også.
Hun er født og oppvokst på Åndalsnes og hun og familien er ofte på ferie på hjemtraktene hennes.
Sju kilometers padling
Vi starter turen like nedenfor Trollkiosken. Etter å ha tatt på oss våtdrakt og redningsvester får vi utdelt brett. Men før vi legger brettene på vannet forklarer guidene oss hvordan vi skal komme opp på brettet og sette oss på kne, finne balansen og så reise oss opp ved hjelp av åren.
De forteller oss hvordan vi bør stå for å holde best mulig balanse og viser hvordan vi bør sette oss ned på brettet om vi ser at vi er på vei inn i en stein, trerot eller busk som henger over vannet.
Og dermed bærer det ut på elven. Vi skal padle oss nedover et stykke som i luftlinje er to kilometer. Men på grunn av måten Istra har funnet seg vei gjennom landskapet på blir det nesten sju kilometer å padle.
Og det er etter en times padling av Roy går i vannet. Christina og Kristian småkjekler, på ekte søskenvis, nedover elven. Men når Kristian forsøker å dytte søsteren i vannet, mister han selv balansen, og vips har han tatt seg vann over hodet. Bokstavelig talt.
Guidene forteller at de dagen før hadde med seg en gjeng med tenåringer. Da var det om å gjøre og være mest mulig i vannet. Men den dagen var det 23 grader i luften, og steikende sol. I dag er det overskyet og 16 grader. Turen i dag er i regi av Fjellfestivalen, men Friluftslek arrangerer slike turer på bestilling ellers også.
Riktig teknikk
Undertegnede bruker litt tid på å finne teknikken for å padle best mulig. Man bør unngå å havne for langt ut i elvesvingene, og med en åre er det å bremse også en teknikk. Etter hvert sitter teknikken inne, i hvert fall sånn nogenlunde, og det er bare å nyte turen.
Vi føler oss som jungelutforskere. Selv det å måtte dukke litt under broer, og duften av kuskit her og der, ødelegger ikke illusjonen alt for mye.
Etter to timer er vi framme ved den siste broen før Istra blir mer stri. Noen litt stivere i beina enn andre, men en god naturopplevelse rikere.
Se bildeserien over for å ta del i hele turen!