For her var det realisme, hva forskningen sier og ikke minst det at en del tiltak vi tror er miljøvennlige, kanskje ikke er det likevel.

Rurens sexliv

De som samtalte var marinbiolog Pia Ve Dahlen, blant annet kjent fra NRKs tv-serie «Planet Plat,» og Anne Marheim Sørheim, ansvarlig for å lede utviklingen av Orklas livsstilsmerke Klar. Sistnevnte er en serie produkter hvor emballasjen er laget av resirkulerbar plast, og produksjonen av produktene skal være så lite miljøbelastende som mulig.

Dahlen ledet an i samtalen foran de ca 70 publikummerne som hadde tatt turen. Hun hadde mye på hjerte, og viste en ektefølt formidlingsglede om hvor mye hun elsket havet. Ikke minst rur. Spesielt om dens lange penis og heftige sexliv.

– Alle burde elske ruren, selv om den skraper deg opp når du er ute og bader, mente hun.

Plast i seg selv ikke problemet

Og så slapp hun det som for mange var bomben.

– Jeg er så dritlei av dette fokuset på at vi skal kutte ut plast. Hvor mange her har kuttet ut plastposer til fordel for flerbruksposer, spurte hun.

Mange rakk opp hånden.

– Men belastningen for miljøet med å produsere dem er mye større enn for plastposer, repliserte Dahlen.

– Det er ikke plasten i seg selv som er problemet. Vi kan nemlig lage plast uten å måtte bruke olje og på en måte som er langt mindre forurensende enn mye annet vi tror er miljøvennlig. Det er at plasten havner i naturen som er problemet, slik som det er med mye annet skrot. Hvorfor var det ikke like mye fokus på delfinene i Sverige som hadde magen full av garn, som det var på hvalen som var full av plast?

Forbrukermakta

Hun var klar på at hun ikke ville bruke noen pekefinger.

– Alle spør seg, hva kan lille jeg gjøre, når myndigheter, bedrifter og land rundt i verden forurenser så mye? Svaret er at det handler om kunnskap. Hvis alle gjør litt hver, uansett hvor lite vi tror det er, så bruker vi forbrukermakten vår. Og det vil sende et signal til politikere og andre. Ryddeaksjonene langs strendene er mer enn bare rydding. De sprer kunnskap og gjør at folk kan ta med seg kunnskapen de lærer mens de rydder og dette kan de fortelle andre om.

Forbrukermakten var også Sørheim opptatt av. Orkla er en av de største norske leverandørene av merkevarer som man finner i butikken.

– Og vi så at flere og flere krever gjennomsiktighet for hele verdikjeden. Hvor kommer produktene du handler fra? Hvordan blir de produsert? Hvor belastende er de for miljøet? Kan vi redusere emballasjen? Sammen med forbrukerne kan vi finne den beste måten å gjøre dette på. For dere stemmer med lommeboken.

Jo, alle kan gjøre litt

Også i Orkla sprer de kunnskapen. – Vi har adoptert en strand. Og når vi rydder den tar vi med oss folk fra alle avdelinger i Orkla. På den måten kan den som er med og lager Q-tipsene se konsekvensen av at Q-tipsene havner i havet.

Dahlen var enig i at det å involvere så mange som mulig er riktig vei å gå.

–Havet er noe av det viktigste vi har. Det lager luft, det gir oss mat og havstrømmene gjør det levelig for oss i Norge. Om politiet ser noen som tisser på gaten, så gir de vedkommende en bot på mange tusen. Tisset er rent og skylles bort ved neste regnskyll. Om samme politimann så noen kaste en sigarettsneip på bakken ville ingenting skje. Og dette til tross for at sneipene er av plast, som vil havne i havet, og deretter ta livet av børstemarken. Og børstemarken er som marken på land, alt liv på bunnen av havet avhenger av den.

Hopp i havet

Hun avsluttet med en oppfordring:

– Husk, det er ingen som egentlig vil ødelegge det de er glade i. Er du glad i fjellet, så ødelegger du ikke det. Er du glad i huset ditt, ødelegger du ikke det. Og er du glad i havet, så ødelegger du ikke det heller. Så hopp i havet, folkens, og begynn å elske det!