Ivar Sletta på Nora kan fortelle om en svikt på 75 prosent.
– På førsteslåtta i år fikk jeg 73 baller på 111 mål. I fjor på samme areal hadde jeg 250, sier Sletta.
– Hvilke konsekvenser får det?
Tørken rammer nå jordbruket: Total avlingssvikt
Han har 24 melkekyr og trenger 400–450 baller for å være sikker.
Rimelig dramatisk
Lederen i Rauma Bondelag, Endre Stener, kaller situasjonen blant mange av sine medlemmer for «rimelig dramatisk».
– Det meldes om mellom 40 og 50 prosent svikt på førsteslåtta. Nå er vi usikre på andreslåtta, og vi er veldig avhengig av en kjempebra tredjeslått, sier Stener.
– Må ta ut mye mer hjort
– Nå er det viktig at der det er ledig areal, der blir det slått. Og vi ser jo at det lenger sør i landet er enda verre enn her. Det betyr at det helt sikkert blir en kjempeetterspørsel etter fôr, sier Stener, som mener det ikke skal være problem med å få avsetning på rundballene, om noen skulle være bekymret for det.
Han ber også kollegene som vurderer nedslakting om å ha is i magen:
– Jeg tror det er viktig at man bruker rådgivningsapparatet og ser gjennom hele drifta først før en tar raske beslutninger.
Håper på regn
Landbrukssjef Gerd Dale i Rauma kommune håper på nedbør:
Må vente med å slippe sauene til fjells
Skulle det komme regn snart, så anbefaler hun alle å gjødsle godt så vi får en god andre- og tredjeslått.
Hun har også ringt rundt til grunneiere som har dyrka jord, men ikke driver den, om bedt de om å slå graset:
– Vi oppfordrer alle som ikke har høstet om å slå, ikke bare beitepusse. Beitepuss er ikke drift, sier hun.
Hun håper at bønder i Rauma ikke skal se seg nødt til å slakte ned buskapen som følge av fôrmangel.
– Nå ser vi det an, og iverksetter tiltak for å utnytte arealene som ikke er høstet, slik at vi får avling på andre- og eventuelt tredjeslått
– Hva er din oppfordring til grunneiere?
– Jordloven paragraf 8 sier at all dyrket jord skal drives. Jeg har vært i kontakt med noen som ikke har drevet og fått de til å slå. I slike år er det viktig at en får drift på all dyrket jord i kommunen.
Og kommunen har sanksjonsmuligheter overfor dem som lar det gro igjen:
– Ja, det har vi. Hvis de ikke høster og driver jorda slik at de har en normal avling, så kan vi pålegge dem å leie ut jorda på ti års leieavtale.
– Skjer det ofte?
– Jeg har fått en med et større areal, vel 100 dekar, til å slå. Og vi kommer til å følge opp dette framover, sier Dale.
Skogbrukssjef Rune Horvli har en klar oppfordring til grunneiere:
– Her er det viktig at alt areal som lar seg høste blir høstet. Og når regnet kommer, må en gjødsle på ekstra slik at det blir avlinger å selge, sier Horvli.