– Jeg er egentlig en hav, sjø og båtmann fra Kristiansund. Fjellet har blitt en greie jeg ikke kjente til tidligere. Noe uoppnåelig. Som jeg og familien nå strekker oss etter, forteller Arne Roksvåg.

Han har ankommet Åndalsnes i god tid før han skal holde sitt motivasjonsforedrag fredag, og håper å få gått litt i fjellet før det.

– Jeg har gått Romsdalshorn, Kongen, Dronninga og Store Trolltind, men jeg har brukt noen år på det, fortsetter han, og legger til at han har som mål å bli fjellkonge.

Helfrelst

– Vi i familien bruker mye tid her, og det er ikke en påske uten en tur på Skorgedalen. Jeg er fullstendig Åndalsnes fan, innrømmer han.

Det har han vært helt siden han kom kjørende med sin far, for vel 30 år siden, for å se etter hybel før skolestart på kokkelinja på Rauma videregående skole.

– Jeg ble forelska med en gang jeg så stedet fra andre siden av fjorden her, sier han.

Fant kjærligheten

Men det var ikke bare stedet som han ble forelsket i. Han falt også for dattera til læreren på skolen, Roger Kavli.

– Hilde fikk beskjed fra faren om å holde seg unna meg, men nå har vi vært sammen i 29 år. Vi har fleipa mye om det i ettertid, smiler han.

Anerkjent kokk

Hilde ble også med på turen til Oslo året etter, der Arne etter hvert ble en anerkjent kokk. Han jobbet sammen med Bent Stiansen på Statholdergaarden og var hans assistent da Stiansen vant VM.

De flyttet hjem til Kristiansund etter 9 år i hovedstaden, da sønnen skulle begynne på skolen.

Der tok han lærerutdannelse og var kokkelærer noen år, før han bygde opp «Bryggekanten» med to restauranter. Han har nå også et nytt restaurantprosjekt på gang.

De sist tre åra har Arne vært delvis ute av arbeidslivet.

Rammet av kreft

Arne skryter av stedet hans kone kommer fra og han synes synd på dem som ikke har oppdaget alt hva Rauma har å by på. Det var fjellene i Romsdalen som gjorde at Arne tok seg sammen og begynte å trene. Han veide på den tiden over 100 kilo og røkte mye.

– Jeg hadde blant annet Romsdalseggenløpet som mål for treningen og var i rimelig god form da jeg løp den i 2014. Men to måneder etterpå var jeg innlagt på sykehuset med diagnosen tarmkreft, forteller han.

Det ble flere operasjoner før han ble friskmeldt i 2015. Det varte bare i 10 måneder.

Spredning

– Det ble oppdaget spredning og jeg har nå en kreftsykdom jeg må lære meg å leve med, forteller han.

For å holde sykdommen i sjakk, tar han cellegift hver tredje uke.

– Jeg bruker en uke på å bli frisk og to uker på å trene meg opp igjen, før det er en ny omgang.

– Hvordan trener du deg opp igjen?

– På Pusterommet. Det er drevet av Aktiv mot kreft og er en spesiell treningsform for kreftpasienter i behandling. Den er helt fantastisk, og treningen gir meg endorfiner og livsglede. Noen dager orker jeg ikke å trene i det hele tatt, men prøver alltid først. Dagen må klaffe. Når jeg er lei av å trene inne blir det turer ute. Ikke så lange som før, men vel så fine, sier han, og innrømmer at han har høydeskrekk.

– Men du vil bli fjellkonge. Det er luftige turer.

– Ja, men det holdt jeg på med før jeg ble syk også. Det er noe med det å trigge høydeskrekken. Jeg må ut av komfortsonen og inn i det usikre. Det er slike erfaringer jeg tar med meg inn i sykdommen. Jeg har tre fjell igjen. Jeg har et forsiktig mål om å ta Vengetind i høsten, med god hjelp av Hilde, Solrun og Kevin på Tindesenteret.

Aktiv trening

Arne jobber hele tiden med å forbedre formen og må være konsekvent med treningen for å holde kroppen i gang. Hver morgen er han tidlig oppe og har som oftest gjort unna treningen før familien har stått opp.

– Jeg er født med mye energi og det handler litt om å brenne ut litt før dagen begynner. Men utfordringen er å finne balansen.

– Hva vil du snakke om i foredraget?

– Det blir mye av det vi har snakket om nå. Jeg har holdt slike foredrag før i «Aktiv mot kreft», til leger blant annet. Når du står med gjørma opp til knærne, får du respekt av det du sier. Det bruker jeg for alt det er verdt overfor helsevesenet. Men foredraget skal ikke handle om sykdom, men motivasjon, aksept, takknemlighet og tro/håp.

Terapi

Å forberede seg til et slikt foredrag, er som en slags terapi for Arne.

– Man er nødt til å gå helt inn i levra, inn i det dypeste som man ikke tenker på til vanlig. Jeg tenkte mye på foredraget i natt. Lot meg selv gå inn under huden. Når man gjør slik om natten, blir det lite søvn. Dette er et foredrag som ikke noen gang kan bli ferdigskrevet, sier han.

– Hvorfor står du frem om sykdommen?

– Jeg har stor tro på åpenhet. Tarmkreft er en tabubelagt sykdom, og kan være livsrelatert. Det er andre sykdommer som er kulere å snakke om for å si det slik. Derfor er det viktig å stå frem med det. Og det legger litt press på meg selv; hvis jeg sier jeg skal trene – så må jeg jo det. Alle mennesker har en eller annen utfordring, og det jeg skal fortelle om på fredag, dreier seg like mye om dem, og det å motivere seg ut ifra de problemene de selv har, forklarer han.

Men før fredagen skal han ut på tur.

– Nå skal jeg prøve meg en tur opp til Andersmyra og fredag er planen at hele storfamilien skal gå over Romsdalseggen – før foredraget om kvelden. Jeg håper og satser på at det blir dagen jeg kan gjøre begge deler.