– Jeg har drømt om å sykle Trollstigen i sikkert fem år, forteller Stephen Kelly (32) opprinnelig fra Irland, men bosatt i England. Han hadde på det tidspunktet vi møtte han tilbrakt torsdagsnatta i hengekøya si i enden av en jordeveg på Sogge, rett ved Rauma elv. Det er nå 16 måneder siden han la ut på sykkelturen som startet i Bangkok.

– Jeg var lei av jobben og rutinene og hadde ikke noen forpliktelser som hus eller familie, så da fikk jeg det for meg at jeg skulle reise igjen. Jeg hadde reist en del før. Etter å ha sett et par syklister på en tur, kom jeg på at det var slik jeg ville dra, så dette er min første lange sykkeltur, smiler han.

– Jeg skulle egentlig bare sykle i ett år, fra januar 2017, men dette er avhengighetsskapende, så jeg tok et halvt år til, slik at jeg også fikk med meg Skandinavia, sier han. Det passet bra med tanke på å få med seg Trollstigen som han har drømt om lenge.

– Jeg har et kart merket med stjerner over hva jeg vil få med meg. I Norge hadde jeg merket med mange stjerner, sier han, som etter turen opp Trollstigen skulle til Geiranger og videre sørover mot Stavanger og Prekestolen.

Kastet GPS-en

Sykkelen er lastet med om lag 60 kilo. Blant annet et reinsdyrskinn, som kom godt med i kalde nord og hengekøya. Teltet han startet turen med er borte og allerede i Nepal sendte han GPS-en i posten heim.

– Jeg merket at jeg lot den bestemme for mye. Det er mulig fordi jeg er ingeniør at jeg er opptatt av tall og slikt, men jeg ville nå så og så langt og kunne finne på å takke nei til å komme inn til noen for en kopp te fordi jeg burde sykle 50 kilometer til den dagen. Jeg har også sendt heim pc-en. Man merker fort hva man trenger og hva man ikke trenger, sier han, som etter Nepal bare har tråkket på vestover – og valgt veger undervegs.

Startet Norge med jordbær

Reiseruta så langt: Thailand, Myanmar, India, Nepal, India (Kashmir), fly til Kirgisistan, Tadsjikistan (Whakankorridoren på grensa mot Afghanistan). Usbekistan, Kasakhstan, ferje over Det kaspiske hav til Aserbdsjan, Georigia, gjennom Tyrkina, Hellas, Makedonia, Albania, Montenegro, Kroatia, Bosnia, Slovenia, Alpene (vekslet mellom Østerrike og Italia), Sveits, Tyskland, Polen, Litauen, Latvia, Estland, ferje til Helsinki, Finland, før turen gikk nordover der og inn til Norge, med blant annet Lofoten og Senja som stopp.

– Jeg kom til Norge dagen etter nasjonaldagen. Det begynner jo så klart å bli tomt med penger etter så lang tid, så jeg har kikka i konteinere ved butikker her i vesten. Det var veldig rart først og jeg ville ikke at noen skulle se meg, fordi det er absolutt ikke noe som er en del av kulturen jeg har vokst opp med, men 18. mai, dagen etter nasjonaldagen deres, fant jeg en konteiner full med kjempefine jordbær, så det var litt av en feststart, smiler han.

– Hva vil du trekke fram som den største opplevelsen?

– Det må være den aller første gangen jeg virkelig opplevde gjestfriheten man kan møte hos fremmede. Jeg syklet på en dårlig gjørmete sti i Nepal og kom til en plass der det aldri hadde vært turister før. Familien hadde ikke noe inntekt og levde utelukkende av det de dyrket sjøl, men jeg fikk spise det de spiste. Jeg reparerte noen sykler de hadde og de syklet så glade rundt. Og jeg fikk ikke reise fra dem heller, før de hadde sendt med meg mye te. Dette gjorde virkelig inntrykk på meg.

– Har du opplevd å være redd?

– Det var én gang, i Tyrkia, da jeg hadde en hendelse med noen i et taxiselskap. Jeg var mest redd fordi jeg ikke skjønte hva de sa. Det endte i alle fall med at politiet satte meg på en buss til nabobyen for å beskytte meg. Ellers har jeg vært mest redd for trafikken, sier han og trekker fram India som det verste landet.

– Der er det slik at jo større kjøretøy jo mer rett har du til å kjøre fort. Mange kjører i feil kjøreretning og det skjer ulykker hele tida. Jeg var 200 meter fra en ulykke der to lastebiler krasjet. Man kunne ikke engang se sjåføren på den ene bilen. Dette skjer hele tida. Det var helt surrealistisk. Jeg måtte bruke mye energi på å følge med rundt meg.

Da han så unge soldater innenfor grensa til Afghanistan, som vinket med Kalasjnikov-geværer, lurte han også på om han turte å ta bilde, men han fikk festet den smått surrealistiske situasjonen på kamera.

– Jeg har prøvd å ta litt bilder, slik at ingen skal tro det jeg forteller om etterpå bare er fantasi, ler han.

Mer takknemlig

Kelly må være tilbake i England i slutten av juli.

– Da starter hverdagen igjen. Jeg skal tilbake i det firmaet jeg reiste fra, sier ingeniøren.

– Vil du gjøre noe tilsvarende igjen?

– Jeg drømmer om å sykle fra Argentina til Alaska eller sørover i Afrika langs én kyst og nordover igjen den andre, men jeg tror nok jeg bare rekker én av disse. Det er i alle fall ikke slutt med denne turen, sier han.

– Har reisa endret deg som person?

– Jeg er mer takknemlig og har skjønt at enhver hvit mann ikke har noe å klage over. Vi har det så godt! Jeg har også blitt roligere. Jeg farer ikke så fort opp lenger, mener han.

Etter praten er tanken på å ta fatt på Trollstigen for reisa videre sørover.

– Men du sier at Romsdalseggen er fin, altså? Kanskje jeg må bli her et par dager for å se mer. Det er veldig fint landskap her!

Ifølge instagramkontoen @kellystephen85, ser det ut til at han likevel dro. Torsdag kveld etter, postet han følgende, med en video fra svingene: «Trollstigen. Been on the bucket list for 5 years. Smashed it on a 60 kg bike without having to stop over even use my last gear.»