Respons Analyse har fått i oppdrag av Rauma kommunestyre å gjennomføre en brukerundersøkelse blant ulike brukergrupper tilknyttet ungdomsskolene i kommunen.

Formålet med undersøkelsen er å gi politikerne et bedre beslutningsgrunnlag neste gang organisering av ungdomsskolene står på agendaen.

Undersøkelsen er sendt til foreldre, elever og lærere ved Måndalen skule, Åfarnes skole, Vågstranda skole og Innfjorden friskole.

Undersøkelsen ble sendt til lærerne i uke 24. Arbeidsplasstillitsvalgte ved aktuelle skoler og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Rauma fikk raskt mange henvendelser fra medlemmer med spørsmål og frustrasjoner rundt spørsmålene som stilles, svaralternativene og gjennomføring av undersøkelsen.

Respons Analyse skriver at de garanterer anonymitet for de som svarer, og at kun samlede resultater vil rapporteres til kommunestyret. Likevel starter undersøkelsen med at de som svarer må opplyse om fødselsår, kjønn, postnummer og trinn han/hun underviser på. Det blir ikke mye anonymitet igjen. Flere har reagert på dette, og spurt hvorfor disse opplysningene er nødvendige når det kun er samlede resultater som skal rapporteres.

I første spørsmålssamling skal den som svarer ta stilling til sju påstander om skolen innafor følgende områder - det faglige tilbudet, det sosiale miljøet, det fysiske læringsmiljøet, valgfagstilbudet, tilbudet i språkfag, kompetansen til lærerne og tilgangen til faglærere.

Det skal svares på en skala fra 1 til 6, fra helt uenig til helt enig, om tilbudene/forholdene er gode. Lærerne skal ikke bare vurdere egen skole, de skal også svare på samme spørsmålene og vurdere de samme områdene ved de andre ungdomsskolene. Svaralternativene er slik at man må ta stilling, og man må svare for å komme videre. Dette har skapt store frustrasjoner.

En lærer ved en skole har ikke forutsetninger for å vurdere alle forhold/tilbud ved andre skoler. Mange har avgitt tilfeldige svar for å komme videre i undersøkelsen, andre har latt være å svare og dermed ikke levert inn svar på undersøkelsen.

I siste spørsmålsrunde er det ni spørsmål etter samme mal om hva man tror blir konsekvensene av sammenslåing av de tre ungdomsskolene. Her er det også mange reaksjoner som går på at man ikke har forutsetning for å svare på mange av spørsmålene om hvor enig eller uenig man er i hva som vil bli bedre, men spørsmålene må besvares.

Da rådmannen sist foreslo å slå sammen ungdomstrinnene, var hovedbegrunnelsen innsparing. Ordet optimalisering ble brukt om klassestørrelse. Ved sammenslåing kunne man ha klasser/grupper på ca. 30, og dermed redusere antall lærerårsverk i kommunen. Det er bra at det i undersøkelsen blir stilt spørsmål om kvalitet innafor ni områder. Men vi mener spørsmålene er vanskelige svare på uten å ha noe kunnskap om rammebetingelser ved en sammenslåing som f.eks. ressurser og innsparing, klasse/gruppestørrelser, skolebygg o.l.

Dette vil ha betydning for resultater av sammenslåing.

Medlemmer har gitt klare tilbakemeldinger om at de er frustrerte over denne undersøkelsen. De har ikke har grunnlag for å svare på mange av spørsmålene, dermed blir det nærmest tilfeldig hva man svarer for å komme videre i undersøkelsen. Andre sier de ikke vil svare på spørsmål de ikke har grunnlag for å svare på, og dermed ikke kan levere svar på undersøkelsen.

Enkelte gir også uttrykk for at de med tanke på den politiske kampen sist sammenslåing var på agendaen, oppfatter mange spørsmål som ledende.

Vi stiller spørsmål om rapporten fra denne undersøkelsen vil gi politikerne et bedre beslutningsgrunnlag.

Vi er spente på hvordan politiske partier vil vektlegge deler av, eller hele rapporten i en framtidig politisk prosess om sammenslåing av ungdomsskolene.