Ved årsskiftet fikk 325.900 personer uføretrygd her i landet. Det er en økning på 7.600 personer eller 2,4 prosent fra året før. Og økningen vil fortsette.
Andelen uføretrygdede i befolkningen mellom 18 og 67 år er ved utgangen av fjoråret 9,6 prosent, som er en økning på 0,1 prosentpoeng siden 2016.
Innvandrerandelen i gruppen som får uføretrygd er 9,8 prosent, mens 58 prosent av mottakerne er kvinner.
– Etter en periode med stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. På grunn av demografiske endringer og innskjerping av regelverket for arbeidsavklaringspenger venter vi at økningen vil fortsette, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Nav prognose tilsier 337.200 uføretrygdede ved utgangen av 2019, som er drøyt 11.000 flere enn i dag.
Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. Det er i disse aldersgruppene andelen uføre er høyest med henholdsvis 26,3 og 31,9 prosent.
Østfold og Aust-Agder har høyest andel uføre med henholdsvis 14,0 og 13,7 prosent, mens Oslo har lavest andel med 5,3 prosent.
– Forskjellene mellom fylkene er nokså stabile over tid og henger blant annet sammen med ulik alderssammensetning. Selv om man tar hensyn til dette, gjenstår det likevel betydelige fylkesvise forskjeller. Andre mulige årsaker kan være forskjeller i helse, næringsstruktur og utdanningsnivå, sier Vågeng.
Andelen uføre registrert med et arbeidsforhold var på 19 prosent i september 2017. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng i forhold til samme tidspunkt i 2016.
– Endringene i regelverket 1. januar 2015 gjør det mer fleksibelt å kombinere arbeid og uføretrygd. Selv om utbetalingen kan bli redusert hvis man har inntekt ved siden av, mister man ikke retten til uføretrygd, sier Vågeng.