Kommunegartner Anne Lise Larsen er på befaring på Kolmanneset sammen med eierne av de 14 geitene som beiter der; Vera Simonsson og Magnus Gabrielsen. Men kommunegartneren sier også at behovet for å holde kulturlandskapet åpent og «gjennomsiktig» har vist seg å være svært krevende uten beitedyrs hjelp. Siden tidlig i mai har 14 geiter «gått løs på skogen» i området.
– Jeg synes erfaringene så langt er veldig positive og veldig lovende, sier kommunegartner Larsen og uttrykker kun en bekymring;
– De ser ut til å være ekstra begeistret for rogn og jeg skulle gjerne også ha hatt noe rogn her. Det vil hun derimot sikre seg når beitingen skal vedlikeholdes til neste sommer ved at en del av området blir inngjerdet for å berge rognetrærne.
– Dette er et godt eksempel på det vi prøver å få til. Vi har sikret oss domenet «Öppna landskap», sier Magnus Gabrielsen og forteller at målet er å leie ut beitekraft på denne måten ved at geitene vedlikeholder eller henter tilbake det opprinnelige kulturlandskapet. Dyrene holdes på plass innenfor et definert område ved help av systemet Nofence der grensene settes digitalt på kartet og der geitene får lydsignaler gjennom klaver med mottakere på hvert dyr. Bryter de grensene, vil de også få elektriske støt.
Geitene beiter så godt som alle treslag med unntak av or og trær som er så store at barken ikke lenger frister. Trærne bli ringbarket og vil etter hvert tørke inn og dø. Da skal heller ikke nye og friske skudd komme opp fra rota.
– Dette er kanskje et ømt punkt, sier Anne Lise Larsen. Og det av to grunner. Hun lurer på hvordan publikum vil like dette og hun lurer på hvor lenge hun sjøl orker å se på tørre trær som forstyrrer det vakre skogsbildet. Magnus Gabrielsen sier trærne må stå i to år før de fjernes om effekten skal bli god nok.
Beitekraft
Vera Simonsson forteller at et annet beiteprosjekt snart vil bli iverksatt for Statkraft i Isfjorden. Der vil det handle om å holde kraftlinjetraseer fri for voksende trær. Vera tror vi bare ser starten på store oppgaver for slike geiteflokker. Det vil kunne handle om å hindre gjengroing, hente fram igjen kulturlandskapet og å hindre tap av utsikt.
– Hytteområder og seterstøler vil helt sikkert bli aktuelle områder. Beitetrykket i fjellet er i dag altfor lite, sier Magnus Gabrielsen.
Vera skyter inn at flere dyreeierne etter hvert må komme på banen fordi det er begrenset hvor lange avstander det vil være hensiktsmessig å transportere dyra. Dette har ikke minst med tilsyn og oppfølging å gjøre.
– Det er helt avgjørende for meg som representant for kommunen at dyreholdet er etisk forsvarlig og det er jeg både glad og stolt over at det er i dette tilfellet, sier Anne Lise Larsen.
– Vi vil gjerne at folk som bruker området på Kolmanneset gir oss tilbakemeldinger om hvordan de opplever dette prosjektet, sier Anne Lise Larsen.
