Torsdag kveld holdt Guri Anne Hansen foredrag på Friluftslek om de to dramatiske turene til Nepal og Mount Everest i 2015 og 2017. Hun var i fjellet i Nepal da det store jordskjelvet kom.
– Jeg kommer aldri til å glemme 25. april 2015. Jeg fikk livet i gave, forteller hun, som måtte løpe for livet og søke ly bak en stor steinblokk for å ikke bli drept av stein, snø og is som kom dundrende.
Til 8.000 meters høyde
I 2017 var hun tilbake for et nytt forsøk på Mount Everest.
– Da vi forlot Nepal i 2015 var det et land i krise. Vi måtte tilbake for å se hvordan det gikk med folket og landet, forteller hun.
Denne gangen kom hun seg til 8.000 meters høyde og hadde bare toppstøtet igjen da hun valgte å snu. Årsaken var problemer med oksygenflaskene og usikkert vær.
Kjempedramatikk på Everest
– Målet for turen var så klart at vi skulle til toppen. Men enda viktigere var det at vi skulle hjem igjen.
Hun forteller at hun hadde trent hardt mentalt på akkurat dette.
– Jeg hadde satt meg noen barrierer som ikke skulle brytes. Det handlet blant annet om nettopp oksygen og vær. Jeg SKULLE avbryte hvis disse barrierene ble brutt, og det hadde jeg trent mye på.
– Et enkelt valg
– Valget var egentlig enkelt. Det var så klart irriterende å ikke nå toppen, men det var ingen tvil om at det var det rette valget. Hadde jeg ikke tatt det valget er det ikke sikkert at jeg hadde stått her i dag, sier hun.
Å bestige Mount Everest krever utrolig mye forberedelse og ikke minst koster det mange penger. Hansen forteller at sherpaen takket henne for valget om å snu. Mange har dødd i forsøket på å nå toppen.
– Det er nok mange som ikke klarer å tenke helt klart, tar sjanser og presser for hardt på bekostning av sikkerheten.
Må være 100 prosent motivert
– Blir det ny tur til Mount Everest, spurte en av tilhørerne etter foredraget. Det er et spørsmål som alltid kommer opp, ler Hansen.
– Jeg lyver hvis jeg sier jeg ikke har begynt å tenke tanken. Men hvis man skal legge ut på en slik tur så må motivasjonen være 100 prosent. Det må være det viktigste i verden. Og akkurat nå så er det ikke det, forklarer hun.
Samtidig sa hun det samme etter turen i 2015.
– Det er mer «nei» nå enn det var da. Det er så mange andre fjell man kan bestige. Men man skal aldri si aldri, smiler hun.