Bonde og skogeier Stein Lindseth på Romsdalshorn er en av mange som fortviler. Han fortviler over store mengder av hjort som gjør skade både på eng og skog. Så store at det begynner å bli et betydelig økonomisk problem. Den siste vinteren og våren har vært så ille, ifølge Stein Lindset, at hjorten bokstavelig talt har livnært seg på hagetrær og busker og går og beiter helt inn på huset. Et frukttre i hagen som har stått der i «alle år» er nå ringbarket og vil komme til å dø.
– En interessekonflikt
Det samme gjelder to store granbestand som nå har så store beiteskader at skogen må hogges før den mister all verdi.
– Og dette er produksjonsskog i sin beste alder og det er i utgangspunktet helt meningsløst å hogge denne skogen, sier Stein Lindset og regner med at rotstokken allerede har så stor råteskade at den ikke lenger kan brukes til skurtømmer.
– Også løvskogen er ringbarket og denne dør og ramler ned. Ferdsel i skogen blir etter hvert umulig og store områder vil få redusert verdi med tanke på beiting med husdyr. Vi hadde grunnen tenkt å ta i bruk dette beitelandskapet og «hente tilbake» denne delen av kulturlandskapet, sier Stein Lindseth.
Halvering
Endre Stener er leder i Rauma bondelag. Han er mildt sagt fortvilt over situasjonen for landbruket i Rauma og sier bastant at hjortebestanden i Rauma burde ha vært halvert.
– Det er alt, altfor mye hjort. Vi har nå tatt dette problemet videre til Møre og Romsdal bondelag i håp om at det skal gi mer trykk på saka. Problemet nå er at vi blir færre og færre bønder og at hver og en av oss må bære de store tapene som hjorten nå påfører oss. Det er beregnet at bare beiteskadene på eng gir 25 prosent avlingsreduksjon. Her i Eidsbygda har vi til tider nærmere 100 dyr gående på innmarka vår og kostnaden er stor med å lage rundballer på en trygg måte, sier Stener og legger til at det dessuten ikke er mulig å få opp ungskog og produsere tømmer i utmarka lenger.
– Det virker som om forvaltninga har store problem med å ta dette inn over seg. Det virker som det aldri blir nok hjort til en jeger og at jegere alt for ofte utgjør de folkevalgte i veiltnemnda. Vi tåler en halvering av hjortestammen i Rauma. Det er ingen rødlisteart vi snakker om, sier en opprørt bondelagsleder. Han legger til at problemet med for mye hjort nå er i ferd med å bre seg ut over hele kommunen.
– Er hjorten sultefora i utmarka siden den er i ferd med å bli et husdyr?
– Jeg har lest at det er beregnet at nærmere 10.000 dyr har dødd på Vestlandet i vinter på grunn av for lite mat. Dette er også et etisk problem, sier Stener.
Sult
En tipser sa nylig til Åndalsnes Avis at om husdyr hadde blitt så soltefora som hjorten har vært i vinter så hadde bonden blitt anmeldt til Mattilsynet. Men Magne Moe i Mattilsynet sier dette først og fremst blir et spørsmål som må rettes til miljømyndighetene og viltforvaltningen og at det skal veldig mye til før Mattilsynet går inn i denne problemstillingen.
– Dette har nok mest med avskyting og populasjon å gjøre, sier Magne Mo og legger til at hele problemstillingen ligger i randsonen for hva Mattilsynet befatter seg med.
Thomas Rødstøl i Statens naturoppsyn bekrefter også at hjorteskadene er store på naturreservat han har oppsyn med i Rauma kommune. Han viser til omfattende hjortebeiting på verna edelløvskog der særlig ask, alm og selje har vært beiteutsatt. Rødstøl sier de fleste av de skadde trærne kommer til å dø. Han framhever et reservat ved Foss i Romsdalen som ekstra ille skadd. Rødstøl sier han kommer til å rapportere dette til fylkesmannen og til Rauma kommune.