- Det er et helt unikt flagg – med en helt unik historie, sier Terje Thingvold.

Han var konservator på Romsdalsmuseet, da flagget kom i deres hender i 2016. Et hjemmesydd naziflagg som har vært på en merkelig og lang reise.

Historien starter på Veblungsnes under krigen. Tyskerne har invadert landet og tatt bolig i de husene de så seg fortjent med – også huset til søstrene Kari og Marit Aaland på Veblungsnes. Søstrene fikk noen rom de selv kunne bo i, mens tyskerne tok resten.

– Det var noe som skjedde i de fleste hus som sto igjen her på stedet under krigen. Også hos oss tok tyskerne bolig, forteller Reidun Juel Johansen, som bodde på andre siden av vegen, i Juelhuset, under krigen.

Hun var ei lita jente da og husker ikke så godt, men har blitt fortalt mange historier fra den tida. Men historien om naziflagget, har verken hun eller andre i familien hørt noe om før nå i den senere tid.

Syersker

De to søstrene, Marit – født i 1889, og Klara – født i 1891, var begge flinke til å sy, og var ifølge adressekalenderen fra 1917, oppført som syersker.

– Det var mange som hadde det yrket på den tida. Opplæringen skjedde i heimen og mange satt også og sydde hjemme, forteller Terje.

Han har undersøkt slektshistorien til søstrene og funnet ut at de hadde fem andre søsken, der to emigrerte til Amerika. En av disse, Jørgen, kom tilbake til Veblungsnes, og hadde blant annet et verksted ved Grytten kirke. Det ble revet i forbindelse med utvidelse av vegen.

Tyskerne som tok inn hos de to søstrene, ønsket et naziflagg de kunne henge ute på verandaen på huset. Det ville de at Marit skulle sy, men det ville ikke hun.

– De maste veldig på henne, men hun unnskyldte seg med at hun ikke hadde hvitt stoff som måtte til i flagget, forteller Reidun.

Protest

Men til slutt måtte Marit gi etter, og sy flagget. Men hun klarte å vise sin avsky for jobben med en liten protesthandling.

– Historien sier at Marit tok en gammel, slitt underbukse hun klipte en runding av og sydde det inn i flagget, og det på en meget røff måte, forteller Reidun.

Det skal være en dameunderbukse, da de to søstrene ikke hadde mannfolk i huset. Underbuksene på den tiden var store, gikk helt ned til knærne med strikk i begge «ender».

– Underbuksa skulle skjule mest mulig. På den tida var det heller ikke vanlig å henge undertøyet ute på snora i påsyn av andre. Det sier jo litt om hva Marit gjorde; sydde inn et stoff som hadde vært i kontakt med det unevnelige, sier Terje.

Naziflagget var symbol på det verste man kunne tenke seg under krigen og Marit sørget også for at sirkelen ble feil plassert på flagget og sydd inn på en meget dårlig måte.

– Hun var nok forbannet for jobben. Det kan man tydelig se på syinga. Ingen syersker kan gjøre en så dårlig jobb uten vilje, sier Terje.

Arveoppgjør

Søstrene bodde i huset frem til de døde, Marit i 1956 og Klara i 1970. Da broren Jørgen døde, i 1972, skulle huset selges og boet gjøres opp. Siden søstrene og Jørgen ikke hadde barn, ble det tantebarna i Amerika som ble arvtakerne. Det var bare broren Emil, som utvandret til Amerika, som fikk etterkommere.

Det var hans barnebarn, Marion, som til slutt endte opp med flagget, som ble funnet i en potte i et uthus da huset ble ryddet for salg.

– Etter krigen var det mange som ville glemme og kvitte seg med ting som minnet om krigen. Men flagget ble tatt vare på. De var nok ikke stolt av det, og det var kanskje derfor det ble lagt i en potte, sier Terje.

Kom til Amerika

Marion skjønte også at det var noe spesielt med flagget, og tok det med seg til Seattle der hun bor. Det var der Reidun Juel Johansen så det for første gang.

– Vi var på besøk der og Marion fortalte meg historien om flagget. Jeg skjønte med en gang at dette var en unik historie som måtte komme frem, sier hun.

Marion tok først kontakt med heimefrontmuseet, men de ville ikke ha flagget.

Nasjonal interesse

– De mente det hadde mest lokal interesse, men det skjønner jeg ikke. Denne spesielle historien har mer enn lokal interesse, sier Terje, som begynte å grave litt i historien da han fikk høre om flagget.

– Jeg måtte forsikre meg om at det ikke var skjedd noen misforståelser undervegs og at historien var sann. Det kan jeg forsikre, sier han, som i dag er pensjonert fra jobben på Romsdalsmuseet.

Men siden han kjenner historien så godt har han allerede holdt ett foredrag om naziflagget i regi av Romsdalsmuseet, og til høsten kommer han til å gjøre det samme i Isfjorden, i regi av Konfeksjonsmuseet.

– Jeg har kalt foredraget «Nål og Tråd mot Hitlers menn», smiler han.

Han har med seg flagget til vårt intervju og for å få satt det i det rette miljø, har vi fått lov til å komme på besøk til Johan Setnes, som kjøpte huset på Veblungsnes, der flagget ble sydd.

Johan Setnes har heller ikke hørt historien før, men har mange andre historier fra både før og etter krigen på Veblungsnes.

Men det får bli en annen historie.