At hver fjerde ungdom i Rauma gruer seg for å gå på skolen, er et alvorlig tall som kommer fram i Ungdata-rapporten som ble presentert sist onsdag.
Det er lite å finne i rapporten om hva som er årsaka til dette, men helsesøster Marita Merlid sier det er en problemstilling de for så vidt kjenner til, men at omfanget nok er større enn de hadde ventet. Også ordfører Lars Olav Hustad sa han var skremt over dette da han åpnet presentasjonen av undersøkelsen.
Stygge tall om seksuell trakassering: – Jeg blir overrasket
– Ja, det oppleves som litt nedslående. Jeg må si det. Dette er noe vi jobber med hver eneste dag og vi har satt inn forebyggende tiltak allerede. Det er et enormt fokus på å prestere og dette rammer nok jenter mest, sier Merlid.
- Veldig overrasket
Magnus Malones var til stede på møtet. Han er elev ved Åndalsnes ungdomsskole og sitter i Ungdomsrådet.
Han er veldig overraska over at det er så mange som gruer seg og sier han observerer lite av dette i sin egen skolehverdag. Han sier han ganske sjelden opplever at elever er reservert, men at noe gruer seg til prøver og sånn.
Han tror ikke dette har så mye med mobbing å gjøre. Han sier han også svært sjelden ser at elever går alene og ikke har venner. Han opplever også at lærerne er flinke til å ta tak når de ser at elever ikke har det bra på skolen.
– Men det er all grunn til å finne ut hva det kan være som ligger bak disse tallene, sier Magnus.
Han tror kanskje tallene lyger litt fordi en del elever har svart i hytt og vær, kanskje for å stille skolen i et dårlig lys, mener Magnus.
Ung Data-rapporten legges fram onsdag: – Viktigste arbeidsredskap
Rektor
Rektor Idunn Frøyshov Pharo ved Åfarnes skole synes også at dette er bekymringsfulle tall og at skolen har et stort ansvar i og med at elevene tilbringer store deler av dagen på skolen.
At elever gruer seg vil gjerne i neste omgang påvirke de unges psykiske helse, mener Frøyshov Pharo og minner om at personligheten til mange formes i denne tida av livet.
– Vi må alle gripe tak i dette, skole, foreldre, ungdommen sjøl og alle andre, sier rektoren på Åfarnes.
- Hva kan du som skoleleder gjøre med dette?
– Vi må finne tid og rom til den enkelte elev og ha jevnlige elevsamtaler. Alt vi gjør må helst gi mening for eleven. Det handler også mye om hvordan vi som voksne møter elevene. Vi var født med ski på beina, i dag er de unge født med en ipad i fanget, sier Frøyshov Pharo.
Svarprosenten på årets undersøkelse blir beskrevet som svært god med 92 prosent i grunnskolen og 87 prosent i videregående skole. I grunnskolen har 269 elever svart og i videregående 149.