– Problemet er at man per i dag ikke har ei annen løsning som er veldig god. Hadde man hatt det, og sjøl om det kostet litt mer, ville valget vært lett, sier Aksel Berget Skjølsvik.

Han er daglig leder for Åndalsnes idrettsforening, som i disse dager sluttfører arbeidet med å legge nytt kunstgrasdekke på Øran stadion. Skjølsvik sier mediekjøret som har vært i det siste, med fokus på plastforurensning, har vært til hjelp i arbeidet med å gjøre klubben mer bevisst ansvaret de har for å håndtere gummigranulatet som brukes i banen.

– Man kommer ikke utenom det, sier han.

– Nest største kilden til utslipp

Søndag publiserte Aftenpostens en artikkel med tittelen «Så mange gummikuler drar barnet ditt med seg hjem etter fotballtrening». Der viser de til en rapport fra Miljødirektoratet, som viser at gummigranulat på kunstgrasbaner er den nest største kilden til mikroplast i norsk natur. Skjølsvik forteller at det var på høg tid å bytte ut det elleve år gamle dekket på Øran.

– NFF anbefalte ikke kork

– Det var utslitt, noe både voksne og barn kjente på. De som trener mest får skader både i legger, akilles og knær, sier han og forklarer at de har hatt med seg Norges Fotballforbund (NFF) i prosessen med valg av nytt dekke.

– Det er mange som kommer til meg og spør hvorfor vi ikke velger et dekke med kork i stedet for gummigranulat. Men det er mange som ikke vet at det ikke er egnet her. NFF anbefaler det heller ikke, det krever rett og slett er varmere klima. Korken kan ikke brukes når det er frost, og vi kan ikke anlegge ei kunstgrasbane som ikke kan brukes fem måneder av året, sier Skjølsvik.

Banen på Øran er i dag i bruk hele året. Skjølsvik forteller at de tar miljøutfordringa på alvor og innfører flere forbedringstiltak.

– Mer miljøvennlig profil

– De viktigste tiltakene er at vi tetter igjen gjerdene nederst, slik at det ikke forsvinner noe ut der. I tillegg skal vi nå begynne å brøyte banen med skjær, og snøen skal legges i deponi. Granulat som blir med samles der slik at den kan brukes opp igjen, forteller Skjølsvik og forklarer at de tidligere har brukt fres, og snøen ble dermed sprutet ut over et større område.

– Rister for å samle opp utenfor banen, og oppsamlere i kummer, skal også på plass. Og kommer til å være nøye med å samle opp om granulat kommer utenfor banen, legger han til.

– Det er ofte sterk vind på Øran, blåser ikke gummikulene vekk med vinden?

– Nei, de forsvinner ikke med vinden. Vi har hatt dugnad og samlet opp granulat bak gjerdene. Vi ser at det er i forbindelse med brøyting at det spres. Fra springebanen har vi smalet 30 kubikk gummi og sand, svarer Skjølsvik og forklarer at med nytt dekke vil gummikulene ligge mer nedi kunstgraset enn det gjorde på det gamle slitte dekket.

– Før lå det oppå det nedtråkka graset. Nå vil det ligge om lag én centimeter nedi graset.

– Flere kommuner har forbudt bruken av gummigranulat. Ble det diskutert i prosessen at det kan bli forbudt her også?

– Det skal vel noe til at det vil ha tilbakevirkende kraft. Og utfordringa er som sagt at det ikke finne gode alternativ.

– Hvorfor finnes det ikke gode alternativ, tror du?

– Patentet er vel rett og slett ikke funnet opp. Det er tydeligvis vanskelig å få det til, for fokuset på det har vært stort. Kombinasjonen miljø og brukervennlighet er utfordrende å få til, ser det ut til, svarer Skjølsvik og skynder seg å legge til at det nye kunstgraset i det minste er valgt ut slik at alt av det er plast, og at det dermed vil være lett å resirkulere neste gang det skal skiftes ut.

Spleiselag: De nye banene vil få en prislapp på 4,2 millioner kroner, og er et spleiselag mellom klubben, Rauma kommune og tippemidler. Den nye tribunen kommer i tillegg. Foto: Ellinor Rørvik Lothe