– Det er særlig til de yngre vi ser en økning, – til 25-åringen. Guttene har fått opp øynene for at det er verdt å investere i en bunad, sier leder på avdelinga, Anne-Mari Mølmen Kleppe.

Hun er én av to fast ansatte på avdelinga som syr bunader på bestilling. Mandag denne uka tar hun raust imot avisa, til tross for at de har det så travelt at hun knapt nok har tid til å sjekke e-post.

– Ja, nå går det i ett for at vi skal bli ferdige med bunadene til alle konfirmantene, forteller hun.

– Alle bunadene vi lager her, lager vi for hånd, sier hun og nikker over bordet til ekstrahjelp May-Lise Aspelund som lydløst jobber på spreng.

Ifølge Mølmen Kleppe produserer bunadsavdelinga mellom 50 og 70 bunader i året. Heldigvis har de noen til å hjelpe seg med det nøysomme og tidkrevende arbeidet.

– I en bunad er det mange deler som skal forberedes og settes sammen. Vi syr alt i hop og vi står for monteringen. Vi broderer ikke her. Vi har flere folk som broderer skjorter, – de sitter heime. Til å brodere vester og lommer, har vi bare to. Men på bunadene vi leverer er det ikke broderi på stakken, sier hun og forteller at Romsdalsmuseet selger kun rekonstruksjoner av Kvinnebunad fra Romsdal og Herrebunad fra Romsdal. Til kvinnebunaden kan man velge mellom fire forskjellige liv. I tillegg selger de rutastakker til barn og voksne. Disse er kopier av to drakter fra Måndalen, den ene i lilla rutet, den andre i grønt- og rødrutet ullstoff.

Brukte opp dressen

– Har du husket å ta livmål til denne, sier kollegaen hennes Julia Wachs, og holder opp et svart tøystykke.

– TIl menn lager vi ikke før de er 25 år. Først da kan vi regne med at de utvokst. Herrebunaden er heller ikke laget som kvinnebunaden, det finnes ikke mulighet til å sy den ut, forklarer hun, tilbake i stolen med håndarbeidet i fanget.

Kleppe tror det er generelt for hele landet at herrebunader er blitt litt kult. Hun forteller at en helt ny herrebunad fra dem, inkludert knapper og alt, er ei investering på 60.000 kroner.

– Er bunad et statusplagg?

– Det har jeg ikke tenkt på. Til jentene er det mange som sparer allerede fra fødselen av. Selvfølgelig, noen har ikke økonomi til det, men de fleste får det til om de tenker langsiktig. I det lange løp kan man spare noen utgifter ved at man har en bunad som kan brukes hele livet, om man passer på den. Og den brukes jo egentlig litt for sjelden, ikke sant? Mange tror den kun er bare til 17. mai, sier Kleppe og ramser opp dåp, bryllup, julaften, avslutninger av utdannelse, galla, jubileum og bursdager, som eksempel på anledninger en bunad passer til.

– Eller hvis man skal på besøk til kongen, sier hun med glimt i øyet.

– Det er jo det fineste plagget man har!

Kleppe forteller at det ofte er høgtid når konfirmantene kommer for å prøve ut den nye finstasen.

– Det er veldig stas. Du ser at de er veldig stolte. Og dette er ikke noe de bare får, og ferdig med det. De vet verdien i det, og de synes det er flott.

Og de ansatte på bunadsavdelinga hører også fra menn, som får på seg bunaden, at de aldri har følt seg finere.

– Vi hadde en som kjøpte bunad her, som brukte dress i jobben til hverdags. Han følte ikke at han hadde noe å pynte seg med til fest. Ikke før han fikk bunaden, da følte han seg fin! skyter Wachs inn.

Historie på kroppen

Signe Brunvoll, også hun ansatt på Romsdalsmuseet, med svennebrev i bunadtilvirkerfaget og historisk utdannelse på feltet, kommer også innom verkstedet for å treffe avisa. Hun tror unge menn har oppfattet bunad, og da kanskje den grå, som litt traust.

– Men nå er det mer trendy, sier hun og begrunner det med identitet.

– I dagens samfunn er vi opptatt av å vise hvor vi kommer fra. Og så tør menn mer nå enn før. Folk har vært litt redd for å være fin. Samfunnet har forandret seg også der, man trenger ikke lenger være en del av den grå massen. Og kommer du i den røde jakka her, sier hun og tar tak ei herrejakke som henger like ved.

– Kommer du i denne, da vises du!