I sommer har geitene til Magnus Gabrielsen og Vera Simonsson holdt vegetasjonen nede for Statsnett i Isfjorden.

– Det er veldig gøy å se at dette fungerer og at det er interesse for å bruke teknologien, sier han, som selv jobber i NoFence AS.

Slik fungerer det

Teknologien fungerer slik at hver geit har på seg et halsbånd. Med GPS-teknologi lager man et virtuelt gjerde – og når geita møter dette gjerdet gir halsbåndet fra seg en lyd. Snur ikke geita da, blir lyden sterkere og sterkere. Til slutt får geita et lite støt dersom den ikke snur.

– Dette lærer geitene veldig fort. Det avgjørende her er at dette både er forutsigbart og kontrollerbart for geitene. Det er dessuten ment for utmarksbeite. Det egner seg ikke for små områder, som for eksempel hvis du ønsker å ha ei geit i et hjørne av hagen din, sier Gabrielsen, som legger til at strømstøtet er mildere enn et vanlig strømgjerde.

– Et vanlig strømgjerde er rundt fire ganger sterkere.

Prøveprosjekt

Mattilsynet, som har tilsynet med dyrevelferd i Norge, har vært skeptiske til bruken av denne teknologien med tanke på dyrevelferden. I 2016 stoppet de bruk av systemet i Bergen, og ba om dokumentasjon.

– Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås har forsket på dette, og i disse dager ferdigstilles det en rapport om akkurat dette. Når den kommer, håper vi at det vil bli fritt fram for denne teknologien, sier Gabrielsen, som har vært en av flere bønder som har vært med i et prøveprosjekt for å teste ut teknologien.

– Ikke konkludert

Knut Egil Bøe, professor ved NMBU, sa til Bondebladet i begynnelsen av måneden at de ikke har konkludert ennå.

Da forskerne så på geiter som skulle lære seg systemet, fikk de i snitt 1,89 strømstøt per dag. Geitene som kunne det, fikk i snitt 0,5 støt hver dag.

– Dyrene vi har observert som har fått støt, reagerer ikke veldig mye. De fortsetter å beite. Det tyder på at de ikke syns det er en stor belastning, sier han til avisa.

Ønsker å utvide

Gabrielsen håper nå flere bønder vil begynne med dette

– Behovet for å hindre gjengroing er stort, og dette gjøres per i dag med maskiner, manuell arbeidskraft og sprøytemidler. Beitedyr er mye bedre egent til å gjøre denne jobben.

– Ved å levere landskapspleie kan bonden selge direkte til sluttkunden, uavhengig av statlig regulerte priser på kjøtt og melk. Når man ikke trenger å optimalisere drifta for maksimal slaktevekt eller melkeproduksjon, så kan man også drive med langt lavere kostnader enn i konvensjonelt landbruk. Dette muliggjør lønnsom drift på småbruk som er ulønnsomme for produksjon av kjøtt og melk, sier han.

Lokalpatriot

Når landskapet beites ned på denne måten holdes det nede bedre enn om det blir hogd.

– Fordelen med beiting er at det tar livet av krattet, sier han.

Og som lokalpatriot er han opptatt av å holde kulturlandskapet i hevd.

– Vi er innflyttere, men vi har blitt utrolig glade i kommunen. Og som turistkommune er det jo landskapet vi lever av.

Han trekker også fram at folk kan komme tett på dyrene.

– Det er sterke følelser mellom folk og dyr. Vi har sett av prosjektet på Moa at folk kommer veldig tett på dyrene når de går uten gjerde. Særlig barn og barnefamilier ser ut til å sette pris på dette, sier han.

Nå får han flere forespørsler fra folk og selskap som ønsker å kjøpe tjenestene hans.

– Her kan man både få økologisk kjøtt og bidra til å holde landskapet nede. Det er bare positive sider ved dette, sier han, som håper at beitedyr igjen vil sette preget på landskapet vårt, og at flere bønder kan drive lønnsomt med å levere denne tjenesten.