– For oss så er det slik at vi lyder ordre, og følger beslutninger som er fattet. Slik er det også denne gangen. Likevel er det en trist dag for distriktet, som mister en viktig operativ ressurs. Vi er og blir et kystdistrikt, sa distriktssjefen til soldatene i sjøheimevernsområdene Sunnmøre og Nordmøre. Hvert område består av 150 befal og soldater.

– Ikke fordi de ikke behøves

Mange av disse var til stede på Setnesmoen torsdag, for å bli takket av under høgtidelig seremoni. Svindland takket hver og en av de.

– Når Sunnmøre og Nordmøre i dag legges ned, er det ikke fordi de ikke behøves. Det er de økonomiske rammene som setter grensene for hva som videreføres og hva som avvikles i Forsvaret. Det må vi forholde oss til. Begge områdene har vært en viktig operativ ressurs til stor nytte for distriktet og totalforsvaret. Den kunnskap og erfaring om maritime forhold, som dere besitter, kan ikke erstattes av andre, sa han blant annet i sin tale under seremonien.

– Vår oppgave blir vanskeligere uten dere, sa han videre.

– Hardere prioriteringer

– Hva betyr dette for forsvarsevnen?

– Det er jo at noen må ivareta de oppgavene som Sjøheimevernet har gjort. Og vi har, for å si det slik, nok av oppgaver. Så det blir en hardere prioritering, svarer Svindland og trekker fram at flere av dem som var til stede torsdag, har lang fartstid i Sjøheimevernet.

40 år i Sjøheimevernet er over

– Han der borte har vært med i 35 år. Ene områdesjefen har vært med i 40 år, sier han og vinker til seg Arnstein Ulla, kapteinløytnant for heimevernsområdet Sunnmøre, og Richard Rosvoll, kapteinløytnant for Nordmøre.

Ulla med 40 års fartstid har ikke en god følelse etter seremonien.

– Det er trist, vemodig, og det er en dag vi må tenke oss godt om. Jeg tenker både på den sivile og militære beredskapen, oppgaver som overvåking og kontroll, sier Ulla.

– For distriktet har vi vært øyne og øre ut mot havet. Den kapasiteten er nå borte. Og det er klart at kystnære strøk er taperen i dette, skyter Rosvoll inn.

– En veldig sårbar situasjon

– Ja, på alle måter er de det. Også på den sivile siden. Alt som skjer i framtida, hvem er det som skal serve det? Det er ikke enkelt. Politiet er uten fartøy, brannvesenet er uten fartøy, det er en veldig sårbar situasjon, fortsetter Ulla.

Svindland trakk fram i sin tale at i Sjøheimevernet på 70-tallet var det over 5000 som tjenestegjorde, og det var 400 fartøy. Ulla beskriver en opplevelse av nedbygging av Sjøheimevernet over tid.

– I dag er vi 1700 mann og null fartøy, sier han.

– Har du spådd nedleggelsen?

– Nei, det har jeg ikke kunne spådd. Det er det samme som å si at vi skal legge ned hæren det. Du kan ikke spå det, og det var ikke noen grunn til å spå det. Det vi så da var at vi mistet utstyr, vi mistet kapasiteter, vi mistet penger. Vi ble mer og mer stemoderlig behandlet, det var det vi følte. Og det er jo litt utarming vi ser i heimevernet vi ser generelt. Det synes jeger veldig synd.

Nettverk og ulike ressurser

Både Svindland, Ulla og Rossvoll trekker fram at de nå mister mange og ulike ressurser.

– Du kopler den sivile kompetansen opp mot militær funksjon. Det er altså helt unikt, sier Svindland.