– Det som provoserer mest, er at de tar med seg unge konfirmanter inn i miljøet, uten å bry seg, sier en av de to jentene i 20-årsalderen vi har fått lov til å møte for en prat.

Begge vil være anonyme på grunn av fare for represalier fra det omfangsrike rusmiljøet som er i Rauma for tida. Så stort er det, at man som ungdom ikke kan unngå å komme i kontakt med det; enten du vil eller ikke.

Uunngåelig

– Det er nesten uunngåelig å ikke havne i en slik situasjon på en liten plass som Rauma. Man er innom miljøet fordi en felles venn kanskje er venn av en venn i miljøet. Man kan ikke velge ut sine venner slik man kan i en storby, sier jente nummer 2.

– Men hvor er miljøet og hvem består det av?

– Det er det som er så ekstremt; det er ingen bestemt aldersgruppe, men et stort miljø som igjen er delt opp i mindre grupper. Der kan hvem som helst dukke opp, i all aldre. De som ruser seg, er ikke så opptatt av hvem de er sammen med. Det eneste som betyr noe er rusen, sier jente nummer 1.

– Og hvor får de narkotikaen fra?

– Det er det som er så farlig. Det er ikke så mye som florerer rundt som politiet vil ha det til, men når noe dukker opp, kjøper de det uansett hva det er. Men det går mest i hasj – som røykes som en tykk sigarett, sier jente nummer 1 videre.

Likegyldige

Hun har selv vært med i miljøet en periode, men er i ferd med å komme seg ut. Jente nummer to har aldri vært en del av miljøet, men sett hvordan venner som blir med, forandrer seg.

– Det er jo ingen som liker å være sammen med noen som er likegyldige og sløve, sier hun.

De forteller at det er nysgjerrigheten som gjør at man prøver, og at de tror at det å røyke løser et problem. Et problem som kunne ha vært løst av seg selv.

– Det er mye helgerøyking, men veldig mange går over til å bli avhengige. Da er de nødt til å ha mer, og bryr seg ikke om når på døgnet det skjer, sier jente nummer 1.

Festdop

Hun vet litt hva hun snakker om; da hun selv brukte festdop en periode.

– Det klikka litt i hodet og jeg tenkte at dette må jeg slutte med. Jeg skulle aldri ha prøvd – da hadde jeg ikke visst hvordan det føles å være dopa. Det er ikke til å komme vekk ifra at det er en lykkefølelse som varer i mange timer, men som gir en skikkelig nedtur. Da er det mange som setter i gang igjen for å få tilbake lykkefølelsen. Da er løpet kjørt, sier jente nummer 1.

Og steget videre fra hasj til sterkere stoffer er kort.

– Det er steget fra alkohol til hasj som er det største steget. Fra hasj til kokain er ingenting.

Selgerne

Jentene forteller at brukerne vet godt hvem i miljøet som selger dop. Det er som regel brukere som har vært med i miljøet en stund – og som blir selgere for å tjene nok penger til eget forbruk.

– Dopet henter de enten selv i Oslo, eller får noen til å gjøre det for seg. Vi vet også at en del betaler lastebilsjåfører for å ta med seg dop fra Oslo på veg videre til Ålesund, sier jente nummer 1.

De fleste brukerne er, ifølge jentene, arbeidsledige, gjerne med egen bopel, og som ofte på grunn av rusmisbruket, får økonomiske problemer.

Tyveri

– Det er mye tyveri, både innad i miljøet og innbrudd i hus og hytter. De tar hva som helst som kan selges og det gjør ingenting om man stjeler fra venner. Det hender også at vi ser tyvgods bli forsøkt solgt på salgsgrupper på Facebook, forteller jente nummer 2.

Det er også på sosiale media kjøper og selger får kontakt.

– Så det er ikke spesielle fester der miljøet møtes?

– Nei, de fleste sitter hjemme og folk kommer innom der. Alle er velkommen i miljøet; alle som er villig til å ta en joint. Det som er rart med disse folka er at de sitter og spanderer på hverandre og tror de gjør hverandre en tjeneste. Det er egentlig veldig utspekulert og dårlig gjort, forteller jentene.

Kokain

På juledansen på Råkjet i Måndalen i jula var det kokain på do, ifølge jentene, der brukeren prøvde å få konfirmantene til å kjøpe – for å få de med seg inn i miljøet.

– Det er et vanvittig press og vanskelig å si nei. Du skal være tøff for å stå imot, sier jente nummer 1.

– Hvordan skal man få stoppet dette, tror dere?

– Jeg mener politiet aller først må få stoppet dopet fra å komme inn i Rauma. De må stoppe lastebilsjåførene. For å forebygge burde de også ha kommet på RVS og tatt urinprøve av elevene. Og så bør de rykke ut når folk ringer inn hendelser. Nå vet jo alle i miljøet at de ikke trenger å bekymre seg. Politiet kommer ikke uansett, sier jente nummer 1.

Vold

Hun ringte selv inn en hendelse på en fest der rusen tok overhånd og førte til vold.

– Politiet kom til slutt, men det måtte stor overtalelse til. Jeg har sagt ifra mange ganger, men det er vanskelig. Presset fra miljøet i etterkant blir stort. Det er lett å komme inn i miljøet, men vanskelig å komme ut, sier jente nummer 1.

Egoistiske

De som ruser seg, endrer karakter og blir egoistiske, ifølge jentene, og de føler seg litt hjelpeløse til tider når venner av venner spør om de kan kjøre dem hit og dit.

– Hvordan skal man takle det? Da er det ikke lett å være venn. Men det er veldig viktig å stille opp når de selv har skjønt at de må ha hjelp. Det å si til en rusa person at du må slutte med hasj, er nytteløst. Man må skjønne det selv først, mener de to.

Og da vil de være der for vennene sine.

– Hva med foreldrene oppe i dette? Vet de hva barna driver med?

– Ikke til å begynne med. Men det er vanskelig å være foreldre også – å mistenke sine barn for å være en del av rusmiljøet uten å vite. Det er ingenting som tar lengre tid enn å bygge opp tillit. Blir du sett i miljøet, er det lett for å bli stemplet som en av dem. Da er det ikke lett å forklare foreldrene at du ikke ruser deg. Har foreldrene mistanke, bør de få til en aktivitet for ungene som kan ta vekk rusbehovet, mener de to.

De tror også at tvang bør tidlig inn som en del av rusbehandlingen.

– Tvang blir det jo til slutt uansett.