Skrevet av Jon Olav Grepstad, Airbnb-gjest i vårt nedslagsfelt

Selv om jeg bor i Oslo, følger jeg som ivrig klatrer med interesse diskusjoner rundt plassering av rappellanker på Hornet eller etablering av nye bolteruter i Romsdalen. At lokalpolitikk for øvrig i Rauma kommune skulle fange min interesse hadde jeg aldri sett for meg.

Men – så sto Gaute Grøtta Grav der - jublende og klar for kamp i en stram blå skjorte på nrk.no, med en like ivrig heiagjeng i bakgrunnen; GGG innstilt som ordførerkandidaten for Rauma Høyre. Jeg tenkte umiddelbart at dette måtte være en spøk. Men kalenderen viste femte oktober - ikke første april. I noen aviser stod det sågar at han «blir» ordfører, så det er vel bare å gratulere?

Årsaken til at denne nyheten vippet meg av pinnen stammer fra et nylig møte med verten «Gaute» på Airbnb. Jeg har brukt denne tjenesten et 20-talls ganger med stor suksess, men møtet med GGG ble på sitt vis et nytt høydepunkt – «et møte for livet».

En gang i året lurer jeg og min kamerat Laffe inn en helg for å gå en bratt fjelltur i en ellers fullpakket familiekalender. Ingen skal spy i bilen eller bæsje på seg, vekke oss midt på natta og rope etter melk, eller sette seg ned i en bekk og nekte å gå til toppen. Vi flotter oss gjerne litt ekstra denne ene helga, og tar inn et sted med seng og varm dusj.

Privat badstue

I fjor gikk turen til Isfjorden og toppen av Kvanndalstind. Vi fikk valget mellom to gode alternativer for overnatting. En fin hytte, og en ombygget campingvogn. Vi gikk for vogna. Kanskje litt overraskende til en pris av 1500 kroner natta, men stedet hadde privat badstue. I tillegg hadde vogna dusj, toalett og kjøkken med basisvarer. Vi fyrte av gårde en «request», og selveste Farmen-Gaute ønsket oss velkommen.

Vi takket for at GGG ville leie oss vogna og sa at vi gledet oss spesielt til badstua. Det var da moroa begynte. GGG kunne fortelle at privat i denne sammenheng betød «privat, som ikke offentlig». Prisen var 850 kr for en to-timers sesjon. Vi måtte bestille i forkant om vi ønsket å bruke den, for den var populær og kunne være opptatt. Vi lo godt og kommenterte at dette var «sykt villedende markedsføring».

Gaute var overrasket ettersom vi var de eneste som hadde kommentert dette, men tilbød at vi kunne kansellere leieforholdet vederlagsfritt. Vi takket høflig nei. Den fine hytta var på dette tidspunktet ikke tilgjengelig lengre, og man klarer seg tross alt uten «privat» badstue når telt er alternativ til tak over hodet.

På vei nordover fra Oslo, tikket det inn en lengre melding med ytterligere info om stedet. Det hele virket normalt: Nøl ikke med å ta kontakt, parkering like ved, søppel må sorteres, utedo og innlagt vann på utekjøkken fra pumpe. GGG lovet også å ta hånd om oppvasken, med en tilføyelse om at vertskapet uansett måtte vaske kopper og kar grundig på grunn av Covid.

Så kom vi til avsnittet om dusjen. Den var plassert ved badstua et stykke unna vogna. Det var fint om vi kunne dusje når det ikke var folk der. Den var soloppvarmet og vannet kom fra elva. Vi kunne forvente et par sekunder med lunket vann. Dette kvitterte GGG med en gapskrattende «smiley». Vi syntes også dette var ordentlig morsomt, spesielt ettersom vannet i elva holdt hele 5–10 grader.

Oppvaskstasjon

Spøken falmet litt av opplysningen om at man kunne bruke en bærbar separat håndholdt pumpedusj og fylle varmt vann framfor et svart hus noen hundre meter unna, men den tok seg opp til nye høyder da vi ankom vogna og fikk se at kalddusjen sto like ved veien med fritt innsyn fra alle kanter, formodentlig ment til underholdning for forbipasserende og naboer. En «treat» til Raumas velgere, fra bygdas vordende ordfører. Den såkalte pumpedusjen tilførte også en slags prikk over i-en, da modellnummeret avslørte at dette egentlig var en gjødselspreder.

Vi var sant å si en smule skuffet over mangelen på samsvar mellom annonsen og det vi fikk «servert» hos GGG, men fant oss likevel godt til rette denne kvelden etter ankomst. Riktignok fant vi verken salt, pepper eller olje i vogna, men middagen ble krydret med ketsjup og god stemning. Vi skulle nok ha droppet ketsjup med tanke på frokosten, for det viste seg neste morgen at stedet hadde et minimum av dekketøy.

Det vi brukte til middag, var også ment til frokost. Men pytt sann; vi sendte en melding til vertskapet om at vi gjerne skulle hatt noe rent å spise av til middag på kvelden. Gaute responderte kvikt med lovnad om å ordne «oppvaskstasjon» i løpet av formiddagen. Et lite tips her altså til alle som har lovet å «ta hånd om», slik det stod i informasjonsskrivet; det må rekke å sette opp en stasjon for formålet!

Vi kom oss av gårde på tur, nådde toppen av Kvanndalstind og var trygt tilbake ved vogna etter 12 timer i frisk luft. GGG hadde uheldigvis glemt oppvasken, men vi hadde kald øl og GGG kunne melde om at han ville være på plass på minutter. Som lovet dukket det opp en ansatt med to asjetter, en vaskebalje og såpe. Da gikk det litt skeis. Vi forventet å finne reint dekketøy og bemerket dette til vertskapets utsendte. Gaute, på sin side, trodde han hadde sagt klart fra om at vi måtte vaske selv, men da ville det kanskje vært en idé ikke å presisere «oppvask inkludert»?

Respons

Etter en stund, hva jeg tror må være tiden det tok for den utskremte å komme seg tilbake til det svarte huset, tikket det inn en melding. GGG ville fortelle at han ikke godtok at vi oppførte oss frekt og nedlatende. Vertskapet hadde strukket seg langt for å yte god service og være hyggelige. Av over 100 gjester de hadde hatt på besøk i vogna, var vi i en særklasse hva angikk dårlig energi og karma. Badstue ble det ikke noe av på oss, og vi måtte vær så god finne oss et annet sted å bo i natt.

Etter denne eksplosive og fargerike responsen måtte vi ta selvkritikk. Vi hadde riktignok kommunisert at oppvaskstasjon ikke svarte til våre forventninger, men hadde aldri hatt noen intensjon om å være nedlatende og frekke. Men skaden var skjedd. Vi i kunne ikke annet gjøre enn å legge oss flate. Vi hadde tross alt ikke noe annet sted å bo.

Heldigvis meldte GGG tilbake at han ville vise storsinn og la oss forbli over natten. Ved en påminnelse om at vi var villige til å betale for badstue, viste det seg utrolig nok at også den ble gjenåpnet. Etter middag tok vi derfor turen ned til elvebredden. Temperaturen nådde etter hvert drøye 76 grader. Da var selv det iskalde vannet i dusjen behagelig. Mørket begrenset også til en viss grad innsyn, med luftkabinettet nå kun opplyst av en nysgjerrig lampe langs veien.

Da vi vel var pakket ut dagen etter og satte snuten sørover, kunne vi konkludere med at turen tross alt hadde vært vellykket. Vertskapet var åpenbart en smule ustabil, men det virket da kanskje som GGG også hadde sett vår side av saken til slutt? Jeg ga derfor min tilbakemelding om stedet med topp score på det meste, men beskrev unøyaktighetene i annonsen. Min fulle anmeldelse er å finne på Airbnb (les vår redaksjonelle sak her).

– Fikk så ørene flagra

Da jeg mottok tilbakemelding fra Gaute, viste det seg at han syn på saken var et ganske annet. Han hadde på ingen måte satt pris på søringenes besøk, og ga ettertrykkelig beskjed om det på sin offentlige anmeldelse av oss på Airbnb.

Vi hadde oppført oss dårlig, både før og etter ankomst. Attpåtil hadde vi vært nedlatende og frekk mot hans ansatte. Han smurte på med at vi var nå rapportert til Airbnb for dårlig oppførsel, og at han hadde forsøkt å kaste oss ut. Han hadde dog vært så grei og latt oss få bli, da vi ikke hadde noe annet sted å være. Tiraden ble avsluttet med at han ønsket meg lykke til videre med å bli en «bedre versjon av meg selv». På den positive siden, etterlot vi stedet hans i grei stand.

Som en voksen mann i slutten av 30-åra uten rulleblad eller rusproblemer, fikk jeg så ørene flagra som de aldri hadde gjort før (eller siden for den saks skyld). Noe ufortjent tenkte jeg, men Raumas vordende ansikt utad ville kanskje bare hjelpe meg å bli denne «bedre versjon av meg selv». I retrospekt tror jeg min personlige utvikling ville vært bedre tjent med en annen pedagogikk.

Etter et nytt søk på Airbnb ser jeg at mitt opprivende nærvær åpenbart ikke har tæret på GGGs appetitt på delingsøkonomiens fortreffeligheter. Jeg er ikke den eneste som har fått lukte litt på kruttrøyken, men etter anmeldelsene av verten «Gaute» å dømme er heldigvis de aller fleste gjestene veldig fornøyde. Jeg vil derfor anta at undersåtter av Raumas vordende høvding strengt tatt har lite å frykte, men skulle du være så uheldig å rufse til håret til GGG i en opphetet debatt, bli ikke overrasket om han parerer med rett og slett å kappe av deg hue.

Godt valg!